Riksrevisjonen skal
- revidere statsregnskapet (regnskapsrevisjon)
- revidere regnskapene for departementene og de underliggende virksomhetene (regnskapsrevisjon)
- gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger (forvaltningsrevisjon)
- kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)
- veilede forvaltningen i spørsmål vedrørende regnskap og økonomi.
- rapportere resultatene av revisjonen og kontrollen til Stortinget og forvaltningen
Riksrevisjonen skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil i forvaltningen.
Riksrevisjonen kan etter avtale påta seg revisjons-, kontroll eller bistandsoppdrag internasjonalt.
Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.
Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004.
Riksrevisjonen som kontrollorgan i det norske samfunnet
Norge har en parlamentarisk styreform, der regjeringen er avhengig av Stortingets tillit. Stortinget har den lovgivende og bevilgende makt og regjeringen den utøvende makt. Hvis Stortinget fatter beslutning om mistillit mot en statsråd eller hele regjeringen, må statsråden eller regjeringen gå av.
Riksrevisjonen er underlagt Stortinget og kontrollerer at regjeringen styrer slik Stortinget har bestemt. Riksrevisjonen er Stortingets viktigste eksterne kontrollorgan.
Stortinget oppnevner en ekstern revisor som reviderer Riksrevisjonen.
Revisjonsomfang
Figuren illustrerer Riksrevisjonens oppgaver (lov om Riksrevisjonen § 9). I sentrum ligger hovedoppgaven kontroll av statsregnskapet og departementene. Fargen er svakere jo lenger ut fra sentrum man går. Det illustrerer at i det indre kjerneområdet følges statens økonomiregelverk og andre statlige bestemmelser fullt og helt – jo lenger ut fra sentrum, desto svakere gyldighet har det statlige regelverket. De tre revisjonstypene både supplerer og overlapper hverandre.