Av ekspedisjonssjef Therese Johnsen

Etter at Riksrevisjonen offentliggjorde sin årlige revisjon av statseide selskaper 17. januar er det skrevet flere artikler og innlegg som etterlater et feilaktig inntrykk av Riksrevisjonens vurderinger.

Riksrevisjonens rapport gjengir opplysninger fra årsrapportene til selskapene som blant annet viser resultatbidraget fra segmentet Internasjonal undersøkelse og produksjon i Statoil og de segmentene i Statkraft som i hovedsak representerer Statkrafts engasjement i nye produksjonsformer og geografiske områder.

Opplysningene viser at resultatbidraget fra disse delene av selskapenes virksomhet har vært lavt i perioden 2007-2010.

Samtidig fremkommer det at Statoils internasjonale virksomhet og Statkrafts virksomhet i nye produksjonsformer og geografiske områder i stor grad er i en tidlig fase eller under utvikling. Derfor er det for tidlig å konkludere om disse engasjementene har en tilfredsstillende lønnsomhet. Riksrevisjonen har ikke foretatt noen vurderinger av dette.

Riksrevisjonens kritikk har vært rettet mot at eierdepartementene, henholdsvis Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, ikke har tilpasset sin oppfølging til statens formål med eierskapet, eller selskapenes nye engasjementer.

Det kommer også frem i rapporten at eierdepartementene er enig med Riksrevisjonen i at de i årene som kommer bør sette sterkere søkelys på selskapenes internasjonale virksomhet. Videre refererer Dagens Næringsliv i en artikkel 18. januar synspunkter fra konsernsjef Helge Lund om at det er nødvendig å skille mellom virksomhet som er i en oppbyggingsfase og virksomhet som er i en høstingsfase.

Etter min oppfatning er det også på dette punktet stor grad av sammenfallende synspunkter. Riksrevisjonen har blant annet gitt uttrykk for at Olje- og energidepartementet ikke har sikret seg et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere resultatene i den modne delen av Statoils utenlandsvirksomhet.

Statoil og Statkraft er to av flere eksempler på at staten har store muligheter for en mer aktiv eierskapsutøvelse. Stortinget og regjeringen har gjentatte ganger understreket betydningen av et aktivt statlig eierskap, og det er i eierskapsmeldingene lagt betydelig vekt på å tydeliggjøre formålet med statens eierskap. Det må derfor kunne forventes at staten etterspør relevant informasjon for å sikre god oppfølging av statens formål med eierskapet, og at departementene bruker denne informasjonen til å opprettholde en reell strategisk dialog med selskapene.

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 30. januar 2012.