Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Bakgrunnen for undersøkelsen er at de kommunale barneverntjenestene gjennom flere år har hatt problemer med å oppfylle mange av kravene i barnevernloven, og at det har vært en sterk vekst i antall barn med barneverntiltak.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad de kommunale barneverntjenestene sikrer at barn som trenger det, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å vurdere hva som kan være mulige årsaker til svakhetene i det kommunale barnevernet. Det har også vært et mål å undersøke hvordan statlige virkemidler brukes for å forbedre måloppnåelsen i det kommunale barnevernet.

Metode

Undersøkelsen er basert på statistikk, intervjuer, saksmappegjennomgang, en spørreundersøkelse til fylkesmannsembetene og en vurdering av et utvalg henlagte meldinger. I tillegg er dokumenter som blant annet budsjettproposisjoner, styringsdokumenter, forsknings- og tilsynsrapporter gjennomgått. Undersøkelsen omfatter perioden 2007–2011.

Resultater

Undersøkelsen viser at mange barn som trenger hjelp fra barnevernet, ikke blir fanget opp tidlig. Barneverntjenestene har feilaktig henlagt mange bekymringsmeldinger, og i mange kommuner tar det lang tid før barnet får hjelp. Mange undersøkelser er gjennomført uten at barneverntjenesten har snakket med barnet, eller uten at barneverntjenesten har vært på hjemmebesøk.

Det framgår av undersøkelsen at det er mangler ved kommunenes eget tiltakstilbud og ved tilbudet av statlige hjelpetiltak fra Bufetat. Etter Riksrevisjonens vurdering er det ikke tilstrekkelig avklart hvilke statlige hjelpetiltak kommunene kan forvente at Bufetat tilbyr. Videre viser undersøkelsen at det er behov for forskning som kan øke kunnskapen om virkningene av de hjelpetiltakene som barneverntjenestene oftest benytter, og forskning som kan bidra til å utvikle nye hjelpetiltak.

Det har vært en økning i andelen barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan, og barn i fosterhjem som har omsorgsplan. Samtidig er det svakheter både ved barneverntjenestenes arbeid med å følge opp barn som har hjelpetiltak og ved barneverntjenestenes oppfølging av barn som bor i fosterhjem.

Videre viser undersøkelsen at det er behov for å styrke kompetansen om ledelse og internkontroll i barneverntjenestene, blant annet for å sikre at lovkrav og rutiner følges. Det er også nødvendig å styrke fagmiljøene i mange barneverntjenester. Det framgår av undersøkelsen at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet få oppgaver på barnevernområdet utover virksomhetsstyringen av Bufetat. Rollen som fagdirektorat har derfor blitt begrenset. Departementet har tatt i bruk flere virkemidler for å styrke barneverntjenestene. På flere områder er det utarbeidet veiledere, og i 2011 og 2012 er det bevilget øremerkede tilskudd til stillinger/kompetansetiltak i kommunene. Undersøkelsen viser at det likevel er behov for flere tiltak for å forbedre måloppnåelsen i det kommunale barnevernet.