Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Mattilsynet ble etablert 1. januar 2004 og overtok ansvaret for oppgavene til Statens næringsmiddeltilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsynene, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn. Mattilsynet er administrativt underlagt Landbruks- og matdepartementet, men forvalter også ansvarsområder på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Mattilsynet er en desentralisert etat med ett hovedkontor, åtte regionkontorer og 54 distriktskontorer.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere i hvilken grad Mattilsynets virksomhet er enhetlig og har gitt effektiviseringsgevinster som forutsatt.

Metode

Det er undersøkt om Mattilsynets saksbehandling er enhetlig ved hjelp av en vignettundersøkelse: Distrikts- og regionkontorene i Mattilsynet mottok like saker. Sakene ble kvalitetssikret på forhånd av Mattilsynets hovedkontor.

I tillegg er det benyttet dokumentanalyse og intervjuer. Det er innhentet tallmateriale fra Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet og fra stortingsproposisjoner og -meldinger, årsrapporter og fra Statistisk sentralbyrå.

Resultater

Undersøkelsen viser at det er en vesentlig variasjon i distrikts- og regionkontorenes vedtak i like tilsyns-, godkjennings- og klagesaker. Med henvisning til likebehandling som et sentralt forvaltningsprinsipp blir det i undersøkelsen vurdert som uheldig at det er store variasjoner i virksomhetens behandling av like saker. Enkeltpersoner og næringsdrivende berøres av Mattilsynets saksbehandling og det er risiko for ulike vilkår etter hvor de er lokalisert i landet. Det øker også risikoen for at næringsdrivende uten grunn blir påført økonomisk tap og omdømmetap. Forskjellene i saksbehandlingen av like saker øker videre risikoen for at Mattilsynet unnlater å iverksette tiltak som er nødvendige av hensyn til helse eller dyrevelferd.

Mattilsynet anser tilsynssystemet MATS som sitt viktigste hjelpemiddel for å sikre enhetlig tilsynsvirksomhet og effektivisering. Til tross for at utviklingen av dette tilsynssystemet er sluttført, viser undersøkelsen at dokumenter utarbeidet i MATS ikke alltid lagres korrekt i det elektroniske arkivsystemet. Flere av distrikts- og regionkontorene bruker derfor tid på å lagre papirkopier for å sikre at de har korrekt versjon av dokumentene. Distriktskontorene mener at MATS har vesentlige utfordringer som gjør systemet lite brukervennlig, noe som fører til at saksbehandlingen tar lengre tid.

Gjennomgangen av kostnadsutviklingen i Mattilsynet i perioden 2004–2008 viser at etableringen av tilsynet har gitt en kostnadsreduksjon av Mattilsynets netto driftsutgifter i forhold til de sammenslåtte tilsynene, men undersøkelsen gir ikke grunnlag for å fastslå at den forventede kostnadsreduksjonen på 10 prosent er nådd. Undersøkelsen viser at deler av kostnadsreduksjonen skyldes en reduksjon i omstillingsmidler. Omstillingsmidler er ekstraordinære utgifter knyttet til etableringen av Mattilsynet, og en reduksjon av ekstraordinære utgifter viser ikke en effektivisering av ordinær drift i forhold til driften av de tidligere tilsynene. Det har videre vært vanskelig å fastslå omfanget av kostnadsreduksjonen i Mattilsynet fordi ekstraordinære omstillingsmidler delvis er regnskapsført som driftsutgifter i perioden 2004–2008.

I undersøkelsen bes Landbruks- og matdepartementet heve kvaliteten på styringsinformasjonen fra Mattilsynet. Det er behov for å etablere måleindikatorer for enhetlig tilsynsvirksomhet og forbedre kvaliteten på tallmaterialet i rapporteringen fra Mattilsynet.