Bakgrunn og mål for undersøkelsen
De regionale helseforetakene fikk ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling for Rusmiddelavhengige (TSB) med rusreformen som trådte i kraft 1. januar 2004. Stortingets overordnede mål med rusreformen er at rusmiddelmisbrukere med sammensatte problem skal få gode tjenester og at behandlingsresultatene skal bli bedre. I 2008 ga de regionale helseforetakene tilskudd til kjøp av tjenester for ca. 927 mill. kroner til private institusjoner innen TSB. Samlet ble det kjøpt 931 private døgnplasser ved private institusjoner med avtale. De regionale helseforetakene hadde i 2008 avtale med 35 private institusjoner innen TSB, og utgjorde 58, 3 prosent av den samlede behandlingskapasiteten. I regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003–2005 blir det pekt på at det er et problem at det offentliges kjøp av plasser ikke sikrer en tilstrekkelig kvalitet i behandlingen.

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse er å vurdere om Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene har etablert et hensiktsmessig system for oppfølging av tilbudet ved private institusjoner innen TSB, samt å vurdere om private institusjoner innen TSB ivaretar kravene til kvalitet knyttet til internkontroll og individuell plan

Metode
Problemstillingene i undersøkelsen er belyst gjennom intervju, spørreskjemaundersøkelse,saksmappegjennomgang og dokumentanalyse.

Resultater
Undersøkelsen viser at det ikke finnes nasjonale retningslinjer eller annen veiledning som gir de regionale helseforetakene informasjon om hvordan tjenestene innen TSB skal bygges opp. Departementet har opplyst at retningslinjer og veiledere for alle delene av TSB først vil foreligge innen 2015.

Undersøkelsen viser videre at tjenesteutformingen innen TSB kun i begrenset grad bygger på dokumentert kunnskap om behovet for tjenester. Dette kan føre til at det ikke er det mest hensiktsmessige tjenestetilbudet som blir etablert. Helse- og omsorgsdepartementet har siden TSB ble etablert i 2004, initiert tiltak for å bedre styringsinformasjonen, men arbeidet har tatt lang tid. I 2006 ble det innført ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR), og fra og med 2009 forutsettes det at alle institusjoner innen TSB rapporterer aktivitetsdata til NPR. Undersøkelsen viser videre at de regionale helseforetakene ikke har noen systematisk gjennomgang av kvalitetssystemet ved den enkelte institusjon. Samtidig viser undersøkelsen at internkontrollsystem i flere institusjoner har mangler, og at en del institusjoner ikke kontrollerer etterlevelsen av egne systemer. Undersøkelsen viser videre at en stor andel av pasientene som har vært innskrevet ved institusjon, ikke har fått utarbeidet individuell plan, selv om de har ønsket det. Informasjon fra de regionale helseforetakene viser at andelen pasienter som har vært innskrevet ved private institusjoner, og som ikke har fått utarbeidet individuell plan, ligger på mellom 69 og 79 prosent. I tillegg til dette, viser gjennomgangen av individuelle planer har en rekke mangler sammenlignet med de krav som er stilt i forskrift til individuell plan. Eksempler på mangler er at pasientens mål, ressurser og behov for tjenester er ikke dokumentert i planen og at informasjon som viser at utskrivning av pasienten er planlagt eller forberedt mangler i planen. Undersøkelsen viser også at institusjonene opplever problem i samhandlingen med kommuner rundt planleggingen av ettervernet. Undersøkelsen indikerer problemer med individuell plan som verktøy for å få til bedre samordning, ikke er et integrert og fungerende system i kommunene.