Bakgrunn og mål for undersøkelsen
Stortinget bevilget i overkant av 1,4 mrd. kroner til atomsikkerhetsarbeidet i Nordvest-Russland i perioden 1995 til 2009. Det overordnede målet for Utenriksdepartementets atomsikkerhetssamarbeid med Russland er å bidra til å redusere risikoen for ulykker og forurensning fra de kjernefysiske installasjonene i Nordvest-Russland, og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie.

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere norske myndigheters arbeid med å beskytte befolkningen og miljøet mot stråling og forurensning fra radioaktive kilder i Nordvest-Russland. Undersøkelsen er gjennomført som en parallellrevisjon med Den russiske føderasjons riksrevisjon.

Metode
Det er gjennomført intervjuer med både norske og russiske myndigheter. En del av intervjuene er utført i fellesskap med den russiske riksrevisjonen. Lederne for prosjektene som inngår i undersøkelsen, representanter fra Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, og Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling, EBRD er også intervjuet. I tillegg er saksdokumentasjon knyttet til fem utvalgte prosjekter i Utenriksdepartementets prosjektportefølje for 2005–2007 analysert. Det er foretatt en omfattende dokumentanalyse for alle temaene i undersøkelsen.

Resultater
Undersøkelsen viser at tiltak som er gjennomført med norske midler, i all hovedsak er gjennomført som planlagt. Dette gjelder tiltak for økning av sikkerheten ved Kola kjernekraftverk, opphugging av utrangerte reaktordrevne ubåter, fjerning av radioaktive batterier fra fyrlykter langs Kolakysten, samt opprydning av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta.

Det gjenstår imidlertid en rekke viktige utfordringer. Arbeidet i Andrejevbukta med å flytte det brukte kjernebrenselet som er lagret under svært dårlige forhold, er fortsatt ikke påbegynt. Opphuggingen av de reaktordrevne ubåtene har ført med seg både et behov for langtids- og sluttlagring av store mengder radioaktivt avfall og et behov for håndtering av annet miljøfarlig avfall. Det er fortsatt uklarheter knyttet til kapasiteten for langtidslagring og til hvordan annet miljøfarlig avfall blir håndtert.

Utenriksdepartementet har ikke etablert tilstrekkelig kontroll med at bevilgede midler benyttes effektivt og i tråd med Stortingets forutsetninger. Det er blant annet ikke gjennomført systematiske vurderinger av risiko for korrupsjon eller misligheter. Videre følger Utenriksdepartementet i liten grad opp økonomistyringen underveis i prosjektforløpet, utover prosjektledernes inspeksjoner og resultatbaserte milepælsutbetalinger.

Undersøkelsen viser at norske myndigheter ikke har tilstrekkelig informasjon om radioaktivitetsnivået i områder ved sentrale radioaktive kilder, som for eksempel hav- og fjordområdet utenfor Andrejevbukta. Videre tas det ikke prøver jevnlig ved viktige kilder. Når det gjelder varsling av atomulykker, har ikke norske og russiske myndigheter kommet fram til en omforent avtale om hvilke typer hendelser som skal varsles, eller nivået på terskelen for varsling. Pålitelig informasjon om radioaktiv forurensing og varsling av hendelser ved atomanlegg i Norges nærområder er etter Riksrevisjonens vurdering av avgjørende betydning for en god atomberedskap.