Det er en stor glede for meg å få lov til å ønske så mange deltakere (nesten 400 påmeldte) velkommen til den første nasjonale fagkonferansen om offentlig revisjon. Den store interessen for denne konferansen viser at et slikt tiltak innen offentlig revisjon lenge har vært savnet og at det er ønsket av mange.

Jeg er derfor svært glad for at representanter fra NKRF (Norges Kommunerevisorforbund), NIRF (Norges interne revisorers forening) og Riksrevisjonen kom sammen, så et behov og tok initiativ til å lage en fagkonferanse for offentlig revisjon. Jeg har latt meg fortelle at ideen delvis hadde sin bakgrunn i erfaringer fra andre land hvor blant annet landets riksrevisjon bidrar aktivt til å lage faglige møteplasser for offentlig revisjon.

I samarbeidet om denne konferansen har vi nyttet hverandres kompetansemessige fortrinn og det har blant annet ført til at NKRF og NIRF som har et profesjonelt kursapparat, har påtatt seg en vesentlig del av det praktiske arrangementet i tilknytning til konferansen. Jeg vil allerede nå benytte anledningen til å takke NKRF og NIRF for å ha utført et betydelig arbeid i forberedelsen av konferansen. Riksrevisjonen har også bidratt særlig i utarbeidelsen av programmet. Og jeg ser av programmet at mange av riksrevisjonens medarbeidere skal bidra under konferansen og dele sine erfaringer og kunnskaper med dere.

God revisjon får vi gjennom god kompetanse, og dette behovet er felles for både NKRFs og NIRFs medlemmer og Riksrevisjonens medarbeidere. Alle kommer vi fra kunnskapsorganisasjoner hvor det stilles høye krav til at medarbeiderne har den nødvendige kompetanse og at de stadig er i faglig utvikling. Det betyr at vi kontinuerlig må ha oppmerksomhet mot hvilke faglige utfordringer vi har og hvordan disse kan møtes. Et viktig tiltak er at vi kommer sammen med andre, deler kunnskap og i samarbeid utvikler ny kunnskap.

Denne konferansen skal være en arena for kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling. Et annet sentralt mål for konferansen er å bygge relasjoner innen offentlig revisjon, slik at vi får et bredere tilfang av erfaringer å bygge på. Jeg antar også at dersom erfaringene med konferansen er gode, vil initiativrike medarbeidere i de samarbeidende organisasjonene sørge for at vi også i framtiden får nye muligheter for faglig samhandling innen offentlig revisjon.

Jeg håper denne konferansen vil være et godt bidrag til å dekke de behovene som en kunnskapsorganisasjon har når det gjelder å

• være i utvikling og
• å møte utfordringene godt forberedt

Utfordringer som er spesielle for offentlig revisjon

Offentlig revisjon har utfordringer som er felles med privat, men også utfordringer som er spesielle for offentlig revisjon.

La meg først nevne utfordringer som er spesielle for offentlig revisjon. Som revisorer for offentlig virksomhet skal vi rapportere resultatene av vårt arbeid til politiske organer. Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget og kommunerevisjonen rapporterer til kontrollutvalget og kommunestyret eller fylkesting. Utfordringene ligger først og fremst i at resultatene for offentlig virksomhet er så mye mer enn et riktig regnskap og eventuelt å ha fulgt bestemmelsene i aksjeloven.

I Riksrevisjonen skal vi være bidragsytere til at Stortinget kan styre på et overordnet nivå. Det betyr at revisjonen også må undersøke hvordan de målene som de poliske myndighetene har satt for de ulike politikkområdene, blir fulgt opp av forvaltningen. I tillegg skal vi vurdere om forvaltningen har et styringssystem som er tilstrekkelig til å sikre at målene blir nådd.

Et viktig mål for Riksrevisjonens medarbeidere er at vi forstår hva Stortingets vedtak og forutsetninger innebærer og hvordan vi kan revidere med utgangspunkt i disse. Videre skal vi kunne vurdere om den enkelte virksomhet har kompetanse, strategier og styringssystemer som bidrar til at den er innrettet i tråd med intensjonene i de politiske målene, og at det er sannsynlig at den vil nå disse.

Jeg antar at deler av disse utfordringene også gjelder for internrevisjonen i offentlig virksomhet. For internrevisjonen vil likevel hovedutfordringene være knyttet til kravene til styringssystemene i offentlig virksomhet som både skal ivareta politiske prioriteringer, komplekse styringssignaler og et godt kontrollmiljø.

Nedslagsfeltet for offentlig revisjon er omfattende. Riksrevisjonen skal for eksempel i tillegg til å få fram informasjon om riktigheten i regnskapet, også fortelle

• om helseforetakene har produsert helsetjenester som forventet
• om rettssikkerheten for borgere som kommer i en situasjon hvor de har rett til ulike former for hjelp fra det offentlige, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte og
• om regjeringen gjør tilstrekkelig for å følge opp konvensjonen om biologisk mangfold slik den gjennom en stortingsmelding har meddelt Stortinget at den vil gjøre

Gjennom å framskaffe informasjon om vesentlige politikkområder skal offentlig revisjon bidra til å gi politiske myndigheter et grunnlag for å kunne styre på en overordnet måte. Etter min oppfatning er dette en av hovedutfordringene for offentlig revisjon. Det stiller høye faglige krav til både risikovurderinger, datafangst, analyser og konklusjoner.

Risikostyring er et av hovedtemaene på denne fagkonferansen, og dette vide spekteret av oppgaver for offentlig revisjon innebærer at revisjonens risikovurderinger må dekke mange områder. I tillegg til å dekke de mer alminnelige risiki knyttet til virksomhetsledelse, styringssystemer, intern kontroll og kontrollmiljø, må vi ha kunnskaper om og kunne vurdere gjennomføringen av ulike statlige virkemidler som tilskudd, reguleringer, omorganiseringer, sammenslåinger, kjøp av tjenester med mer. Dette krever omfattende kunnskaper hos den offentlige revisor. Bare innenfor tilskudd er det mange tildelingsmåter, og de forskjellige tildelingsmåtene har ulike intensjoner. I tillegg er det ulik risiko knyttet til tilskudd som blir gitt som refusjon for tjenester og tilskudd som skal fremme bestemte formål, for eksempel i tilknytning til politiske handlingsplaner. Det er derfor en formidabel utfordring for den offentlige revisor hvert år å bestemme hvilke risiki som skal bli prioritert av revisjonen.

Dette er også en av årsakene til at det er nødvendig med godt samarbeid og stor grad av åpenhet innenfor offentlig revisjon, slik at vi kan dra nytte av hverandres arbeid og samlet sett utnytte ressursene best mulig. I Riksrevisjonen legger vi vekt på å ha god kontakt med internrevisjonen i statlige virksomheter og kommunerevisjonen når vi gjennomfører revisjoner hvor data innhentes fra kommunenivå. Jeg tror likevel at det fortsatt er forbedringsmuligheter på dette området, og at vi i større grad kan være orientert om hverandres revisjonsplaner.

Jeg vil også påpeke at samtidig som vi bidrar til at politiske myndigheter får nyttig og relevant informasjon, skal vi ha god kommunikasjon med revidert virksomhet og få fram revisjonsresultatene på en balansert og konstruktiv måte slik at forvaltningen ser hvilke forbedringer og endringer som er nødvendige. Jeg vil understreke at dialogen med revidert virksomhet skal være åpen og preget av respekt.

Riksrevisjonen har også de seneste årene søkt å få god dialog med det enkelte departement om våre risikovurderinger av det aktuelle departementsområdet, og vi etterspør også departementets egne risikovurderinger. Foreløpig er dette arbeidet i en utviklingsfase, og det er vel ikke blitt slik ennå at vi utveksler risikovurderinger med departementene, men vi har i hvert fall startet en prosess som vi på sikt tror vil gi enda bedre risikovurderinger.

Misligheter og korrupsjon har blitt mer aktuelt også for offentlig revisjon

Et annet hovedtema på denne fagkonferansen er korrupsjon og misligheter. På dette området er nok utfordringene for offentlig revisjon mer sammenfallende med utfordringene for privat revisjon. I de siste årene, siden Riksrevisjonen fikk ny lov i 2004, har korrupsjon og misligheter også blitt et satsingsområde for oss. Vi skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og korrupsjon. Vi har også fått en egen bestemmelse som gjør det mulig for oss å underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonen kommer fram forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling, og Riksrevisjonen kan samarbeide med politiet og andre offentlige kontrollinstanser dersom det er nødvendig. Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte i forbindelse med behandlingen av vår nye lov at Riksrevisjonen har en viktig rolle i kampen mot misligheter og korrupsjon.

Selv om disse forholdene tidligere har vært en del av og inngått i begrepet god revisjonsskikk, så er det en betydelig faglig utfordring for Riksrevisjonen å få på plass kompetanse og metodikk som kan bidra til å forebygge og avdekke misligheter og korrupsjon.

Jeg antar at denne utfordringen også gjelder for våre samarbeidspartnere på denne fagkonferansen selv om internrevisjonen kanskje har mer erfaring innenfor dette området enn ekstern offentlig revisjon. Personlig ser jeg fram til å høre Magne Fladby, leder for trygdemisbruksrevisjonen, fortelle om arbeidet med korrupsjon og misligheter i Rikstrygdeverket.

De nordiske riksrevisjonene har nå i et år hatt en arbeidsgruppe som har foreslått en del tiltak for å styrke riksrevisjonenes arbeid med å forebygge og å avdekke misligheter og korrupsjon. Blant de aktuelle tiltakene som den norske riksrevisjonen vil følge opp, inngår blant annet

• å etablere et internt mislighetsregister som kan være til nytte for revisor i planlegging av revisjonen, vurdering av risiko og utarbeiding av kursmateriell
• å øke kunnskapsnivået generelt hos alle revisorer samtidig som det bygges opp noe spesialistkompetanse
• å utarbeide egne retningslinjer for arbeidet med misligheter og korrupsjon
• å etablere nasjonale samarbeidsfora for erfaringsutveksling, for eksempel ved årlige møter
• å opplyse på hjemmesiden vår om at Riksrevisjonen mottar tips om kritikkverdige forhold

Det skal også nevnes at i de tre neste årene vil de nordiske riksrevisjonene ta et felles ansvar for å organisere et årlig seminar for statlige revisorer

Med den satsingen som Riksrevisjonen for tiden gjør på dette området, både for seg selv og i samarbeid med nordiske kollegaer, tror jeg at vi på sikt vil kunne dele våre erfaringer med andre offentlige revisorer på en mer systematisk måte.

Av programmet for konferansen går det imidlertid fram at temaet vil bli grundig belyst både gjennom stortingsrepresentant Dagfinn Høybråtens foredrag om Stortingets forventninger til hvordan offentlig revisjon skal arbeide med korrupsjon og misligheter, og professor Flemming Ruuds foredrag som særlig skal se på faglige forventninger til offentlig revisjon og arbeidet med misligheter og korrupsjon i lys av utviklingen av revisjonsfaget nasjonalt og internasjonalt. I tillegg vil vi som tidligere nevnt, få innblikk i arbeidet med misligheter fra internrevisjonen i Rikstrygdeverket.

Metodeutvikling krever kapasitet og kompetanse

Det tredje hovedtemaet på denne fagkonferansen er metodeutvikling innen offentlig revisjon. På den andre dagen av denne konferansen kjøres det tre parallelle spor med eksempler og metoder både for forvaltningsrevisjon, regnskapsrevisjon og selskapskontroll. For å få til metodeutvikling og vedlikeholde og fornye metodene i tråd med utviklingen i forvaltningen og internasjonale og nasjonale standarder og krav, er det nødvendig å ha kapasitet og kompetanse til å arbeide systematisk med disse spørsmålene. Dette er kanskje en av de fordelene Riksrevisjonen har, siden vi er en stor organisasjon med betydelige faglige ressurser, og jeg er derfor glad for å se at flere av riksrevisjonens medarbeidere vil bidra under temaet metodeutvikling innen offentlig revisjon.

Jeg antar at det innenfor dette området er rom for mer samhandling innenfor offentlig revisjon, selv om de forskjellige miljøene allerede har erfaringsutveksling om spesielle temaer. Innenfor den nye arbeids- og velferdsorganisasjonen, NAV, vil revisorer fra Riksrevisjonen og kommunerevisorene møte hverandre tettere enn hva som tidligere har vært tilfelle. Det kan derfor være en fordel å ha god kjennskap til hverandres metodikk.

----

Avslutningsvis vil jeg komme inn på fagfellevurderinger innen offentlig revisjon, som også vil bli belyst senere i dag. Det er grunnleggende viktig og tillitvekkende i forhold til omgivelsene at revisjonsorganer også blir evaluert og gjennomgått for å se om de arbeider i tråd med god praksis. I flere land har riksrevisjonene fått kollegaer i andre land til gjennomgå sin virksomhet. Norge har vært med å revidere riksrevisjonene i Canada, USA, Danmark og Nederland. Vi har også fått vår forvaltningsrevisjon revidert av England, Danmark og Sverige. Og selv om vi fikk karakteren bestått, påpekte revisjonsteamet viktige områder hvor vi kunne arbeide med å forbedre praksisen. Dette gjaldt blant annet kommunikasjonen med Stortinget, framstillingen av revisjonsresultatene og oppfølgingen av disse i forvaltningen. Samlet sett er disse forholdene viktige for at revisjonens resultater skal kunne nå ut til beslutningstakere og bidra til en bedre ressursutnyttelse og en mer effektiv forvaltning.

Tilslutt vil jeg understreke at fagfellerapportene må gjøres tilgjengelige for våre oppdragsgivere i form av de politiske myndigheter ved kontrollutvalgene. Det er disse som skal ha trygghet for at revisjonen gjør en jobb som er til samfunnsmessig nytte og som bidrar til at det ikke utvikles en uheldig forvaltningsmessig praksis.

Jeg ønsker dere alle en god konferanse.