Tekst: avdelingsdirektør Einar Sæther, Riksrevisjonen

Utviklingen i dialogen mellom Riksrevisjonen og NKRF

Kontakten mellom Riksrevisjonen og NKRF har tidligere vært ganske sporadisk. Utviklingen de siste årene har gått i retning av mer dialog og samarbeid. Her kan nevnes at

• det er innledet en dialog på ledernivå mellom NKRF og Riksrevisjonen. Som et resultat av denne dialogen skal den første nasjonale konferanse i offentlig revisjon arrangeres 17.–18. oktober 2006. Norges Interne Revisorers Forening deltar også i samarbeid om dette arrangementet.
• Riksrevisjonen på forskjellige måter har bidratt i NKRF's Arena-seminar de siste tre årene
• Riksrevisjonen de siste årene har deltatt i møter med NKRF's forvaltningsrevisjonskommite to ganger i året

Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon i kommunesektoren

Kommunene har ansvaret for forvaltningen av viktige områder innen offentlig forvaltning. På mange av disse områdene er det satt nasjonale mål gjennom lovgivning, tilskuddsordninger etc. Stortinget har behov for å få informasjon om befolkningen får de tjenestene som er forutsatt, uavhengig av om tjenesteproduksjonen er lagt til kommunale eller statlige myndigheter.

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan. På områder der tjenesteproduksjonen foregår i kommunene, vil Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner kontrollere hvordan departementene bruker sine virkemidler for å bidra til at de nasjonale målene nås, og om befolkningens rettigheter og plikter blir ivaretatt i tråd med Stortingets forutsetninger. Riksrevisjonen er avhengig av datainnsamling i kommunene for å gi en fremstilling av den nasjonale tilstanden på området.

I ca. 20 % av Riksrevisjonens ferdigstilte forvaltningsrevisjoner de siste årene har datainnsamling i kommunene inngått som en del av undersøkelsen. Dette gjelder bl.a. følgende forvaltningsrevisjoner:

• Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger, Dokument nr. 3:13 (2004-2005)
• Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av tiltak for rusmisbrukere, Dokument nr. 3:12 (2004-2005)
• Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging og tilsyn i barnevernet, Dokument nr. 3:10 (2002-2003)

Revisjonene er presentert kort til slutt i artikkelen. Dokumentene i sin helhet finnes under lenkene i høyre kolonne.

Forholdet mellom forvaltningsrevisjonen i Riksrevisjonen og i kommunene

Kommunerevisjonens og Riksrevisjonens områder for forvaltningsrevisjon kan til dels være overlappende. Prosjektene i Riksrevisjonen er gjerne større, gjennomføringstiden lengre og kvalitetssikringen er mer omfattende enn i kommunene. Den grunnleggende metodiske tilnærming til forvaltningsrevisjon er imidlertid den samme.

I Riksrevisjonens undersøkelser blir det ikke fokusert på resultatene i den enkelte kommune, men på den nasjonale tilstanden. Riksrevisjonen er heller ikke opptatt av den enkelte kommunes ressursinnsats da dette må vurderes ut fra prioriteringer i hver enkelt kommune. Forvaltningsrevisorer i kommunene kunne bruke det metodiske opplegget fra Riksrevisjonens undersøkelser i forvaltningsrevisjon av egen kommune og "benchmarke" resultatene i egen kommune mot Riksrevisjonens resultater på nasjonalt nivå. Tilsvarende kunne vi i Riksrevisjonen la oss inspirere av metodisk opplegg eller funn som kommunerevisjonen har gjort i en kommune, og bruke det som utgangspunkt for en nasjonal undersøkelse.

I dialog med NKRF har vi i Riksrevisjonen fått tilbakemelding om at en del kommuner opplever det samlede revisjons-, kontroll- og tilsynsomfanget som belastende. Kommunerevisorer har fått negative reaksjoner når de gjennomfører undersøkelser i en kommunal virksomhet uten å kjenne til at vi fra Riksrevisjonen nylig har vært der og innhentet (deler av) den samme informasjonen. Disse situasjonene kan gjøres mindre problematiske gjennom bedre koordinering.

Grunner til en utvidet dialog

Det er gode grunner til at det bør være dialog, erfaringsutveksling og koordinering mellom forvaltningsrevisjonsmiljøet i kommunene og forvaltningsrevisjonsavdelingene i Riksrevisjonen:

• Den grunnleggende metodiske tilnærming til forvaltningsrevisjon er den samme enten forvaltningsrevisjonen gjennomføres av Riksrevisjonen eller en kommunerevisjon. Vi kan derfor lære av hverandres erfaringer og hente ideer og inspirasjon fra hverandres revisjoner.
• Vi kan bli mer effektive ved å kopiere vellykkede metodiske opplegg som andre har brukt tidligere.
• Gjennom bedre dialog og koordinering kan vi unngå de negative reaksjoner vi nå får når vi innhenter den samme informasjonen i en kommune uten å kjenne til hverandre.

Dialog og samarbeid mellom prosjektgrupper som arbeider med lignende problemstillinger, er vanskelig uten tilgang på informasjon om hvilke revisjoner som gjennomføres. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig i dag. For å legge til rette for dialog og samarbeid mellom prosjektgrupper må vi utvikle systemer som gjør det mulig for oss å kjenne til hverandres revisjoner. Et godt utgangspunkt for dette er at vi har interesse for hverandres arbeid.

***

”I vår revisjon rettet mot kommunene har vi et nasjonalt perspektiv mens kommunerevisjonene tar opp lokale forhold i den enkelte kommune. Av den grunn er det som regel ikke hensiktsmessig at Riksrevisjonen går sammen med kommunerevisjonen i gjennomføringen av revisjonsprosjekter.

Våre rapporter kan gi grunnlag for at kommunerevisjonene setter i gang nærmere undersøkelser i sin kommune, samtidig som funn som kommunerevisjonen har gjort i en kommune kan gi grunnlag for at Riksrevisjonen setter i gang nasjonale undersøkelser.”

Riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem
18. juni 2003


Eksempler på forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen:

Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av tiltak for rusmisbrukere Dokument nr. 3:12 (2004-2005)

Viktige funn
Rusmiddelmisbrukere i kommunene får ikke i tilstrekkelig grad den hjelp, oppfølging og de tiltak de har behov for og krav på. Helse- og omsorgsdepartementet har heller ikke tilstrekkelig informasjon om kommunenes oppfølging av rusmiddelmisbrukere.

Metodikk
Undersøkelsen omfatter data fra intervjuer, saksmapper, spørreskjemaer og dokumenter. I tillegg er data fra offentlige utredninger, forskningsrapporter og Statistisk sentralbyrå anvendt.

På kommunalt nivå er det gjennomført intervjuer og saksmappegjennomgang ved 24 sosialtjenester i 24 kommuner. Saksmappegjennomgang er valgt for å få nøyaktige opplysninger om sosialtjenestens oppfølging av rusmiddelmisbrukere. Intervjuene supplerer disse opplysningene. Det er i tillegg innhentet dokumentasjon i form av plandokumenter og rapporter, samt diverse tallmateriale knyttet til oppfølging av rusmiddelmisbrukere ved sosialtjenestene.

Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger Dokument nr. 3:13 (2004-2005)

Viktige funn
Mange grunnskolebygninger har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. En rekke av disse skolene bryter lover og forskrifter som gjelder det fysiske skolemiljøet. En sentral årsak til dette er at kommunene ikke i tilstrekkelig grad foretar løpende og forebyggende vedlikehold av sine skolebygninger. Statens oppfølging på området er mangelfull.

Metodikk
Undersøkelsen omfatter data fra intervjuer, spørreskjemaer og dokumenter. I tillegg er det anvendt data fra offentlige utredninger, faglige rapporter og Statistisk sentralbyrå.

For å få informasjon om skolebygningers tilstand, vedlikeholdsnivå og styringssystemene kommunene bruker i sin forvaltning av skolebygninger, ble det gjennomført to spørreundersøkelser til et utvalg kommuner. Et spørreskjema ble sendt til eiendomsansvarlig enhet for skolebygninger i 129 kommuner, og et skjema til skolenivå ved rektor ved 161 skoler. Skjemaene til eiendomsansvarlig enhet og rektor var ulike, men med flere likelydende spørsmål.


Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging og tilsyn i barnevernet Dokument nr. 3:10 (2002-2003)

Viktige funn
Undersøkelsen viser at det er barn og unge i barnevernet som ikke får tilstrekkelig målrettet oppfølging. Det er svakheter i både fylkesmennenes, fylkeskommunenes og de kommunale barneverntjenestenes oppfølging og tilsyn med barn plassert i fosterhjem og institusjoner.

De tiltak departementet har gjennomført og vil gjennomføre for å styrke tilsynet og oppfølgingen i barnevernet er positive, men det savnes konkrete tiltak rettet mot svakheter i kommunenes arbeid med å vurdere barn og unges omsorgsbehov og kommunenes forvaltning av tilsynsførerordningen.

Det er store mangler når det gjelder tiltaksplaner og andre relevante plandokumenter i de kommunene hvor saksmapper er gjennomgått. Undersøkelsen viser også at det i mange kommuner vil være en stor utfordring å få tilsynsførerordningen for barn som er plassert i fosterhjem til å fungere i forhold til de mål som er satt for ordningen.

Metodikk
Undersøkelsen omfatter data fra intervjuer, spørreskjemaer, saksmappegjennomgang og dokumenter. I tillegg er det anvendt data fra offentlige utredninger, faglige rapporter og Statistisk sentralbyrå.

På kommunalt nivå er det gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse samt dybdekartlegging intervjuer og saksmappegjennomgang i 9 kommuner