30 av tipsene i 2010 ga grunnlag for egne undersøkelser. Mange av de resterende tipsene ga verdifulle innspill til planlegging og gjennomføring av den ordinære revisjonen.
Riksrevisjonen har lagt til rette for mottak av tips og henvendelser fra allmennheten som et ledd i arbeidet med å bidra til forebygging og avdekking av misligheter og andre kritikkverdige forhold i statsforvaltningen. I tillegg til at tips om misligheter formidles til Riksrevisjonen via e-post, brev, telefaks og telefon, opprettet Riksrevisjonen i oktober 2008 også en elektronisk tipskanal på nettsiden. I forlengelsen av dette ble det etablert egne interne rutiner for førstegangsbehandling av tips i Riksrevisjonen.
Tips til Riksrevisjonen journalføres i sentralarkivet, og sendes deretter videre til den interne kompetansegruppen for misligheter, som foretar en førstegangsbehandling før videre distribusjon til relevante seksjoner og avdelinger.
Kompetansegruppens førstegangsbehandling av tipsene
Formålet med en førstegangsbehandling er å sikre en enhetlig behandling av alle tips til Riksrevisjonen og sikre en faglig forsvarlig håndtering av saker fra mottakstidspunktet. Videre har Riksrevisjonen større sikkerhet for at relevante og konkrete tips om misligheter nyttiggjøres i revisjonsarbeidet.
Alle tips vurderes av minst to av kompetansegruppens medlemmer. Tips som vurderes å dreie seg om misligheter blir ytterligere kvalitetssikret før oversendelse til relevant seksjon. Kompetansegruppens vurderinger blir alltid oppsummert i et eget tipsnotat som følger saken.
Alle tips og tipsnotater blir oversendt til ansvarlig fagseksjon innenfor både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, eventuelt til selskapskontrollen. Dette legger til rette for større åpenhet rundt tips om misligheter, og gir en læringseffekt for organisasjonen. Konfidensialitet er samtidig en grunnleggende forutsetning i behandlingen av, og kommunikasjonen om alle tips. Førstegangsbehandlingen bidrar også til økt kompetanse internt i kompetansegruppen.
Førstegangsbehandling av tips består vanligvis i tre steg: a) en vurdering av kilden for tipset, b) en analyse av innholdet i tipset, og c) anbefaling om, og eventuelt hvordan, tipset kan/bør følges opp.
a) Vurdering av kilde for tips
En vurdering av kilden har til hensikt å si noe om hvor troverdig man mener informasjonen i tipset er, og hvorvidt opplysningene som gis kan verifiseres gjennom uavhengige kilder. Det tas høyde for hvilke eventuelle egeninteresser tipseren kan tenkes å ha, og om tipset bærer preg av å være et partsinnlegg.
Dersom tipseren er anonym har kompetansegruppen ikke mulighet til å vurdere kildens troverdighet utover en rimelighetsvurdering av tipsets innhold.
I førstegangsbehandlingen av tips har kompetansegruppen som regel liten mulighet til å bekrefte at avsender av et tips er den han/hun oppgir å være. Der man mener det vil være formålstjenlig for den videre saksbehandlingen å ta kontakt med tipseren, gis det likevel en anbefaling om dette.
b) Vurdering av innholdet i tips
I analysen av innholdet i tipset gir kompetansegruppen en kort oppsummering av hovedpunktene i tipset, og fremhever kjernen i problemstillingen beskrevet av tipseren. Det tas hensyn til hvorvidt/hvordan innholdet dokumenteres, om det gis kildehenvisninger til ytterligere opplysninger i saken, og om informasjonen kan verifiseres gjennom offentlig tilgjengelige kilder og/eller aktuelle registre som Riksrevisjonen har tilgang til.
Alle undersøkelser som utføres av kompetansegruppen blir oppsummert i tipsnotatet, og dokumentasjon vedlegges.
c) Vurdering med anbefaling for oppfølging
På grunnlag av vurderingen av kilden og analysen av innholdet i tipset, gir kompetansegruppen en anbefaling til relevant seksjon og avdeling. Anbefalingene faller inn i følgende tre alternative kategorier:
- saken bør følges opp med særskilt undersøkelse
- informasjonen i tipset er nyttig for den ordinære revisjonen
- informasjonen i tipset gir neppe merverdi til revisjonen, men ansvarlig seksjon/avdeling bør likevel orienteres om saken.
Noen få henvendelser er av en slik art at man ikke anser det hensiktsmessig å videresende disse til organisasjonen. Saken blir da avsluttet i kompetansegruppen og beslutningen journalført i arkivet.
I de tilfellene der kompetansegruppen anbefaler at ansvarlig seksjon følger opp tipset, bes det samtidig om tilbakemelding på resultater fra den oppfølgingen som gjøres. Seksjonen tilbys normalt bistand fra kompetansegruppen til oppfølgende undersøkelser. Hittil har kompetansegruppen bistått seksjonene i 14 undersøkelsessaker.
Hvem tipser og hva slags tips dreier det seg om?
Det store flertallet av tipsene til Riksrevisjonen dreier seg ikke om misligheter, men om angivelig kritikkverdige forhold ved den statlige forvaltningen. En god del av tipsene gir nyttig og relevant informasjon som ellers antakelig ikke hadde blitt fanget opp gjennom revisjonen. Tipsene fordeler seg ulikt på departementsområdene, men alle departementene er omhandlet. Avsendere av tips tilhører i all hovedsak én eller flere av følgende kategorier:
- Privatpersoner
- Ansatte i reviderte virksomheter
- Ansatte i foretak som har mottatt offentlig støtte
- Leverandører til statlige virksomheter
- Konkurrenter til leverandører til statlige virksomheter
- Interesseorganisasjoner
- Politikere
Fra oktober 2008 og frem til og med januar 2010, har kompetansegruppen behandlet 209 tips. Omtrent en tredel av disse er mottatt gjennom den elektroniske tipskanalen, mens nesten samtlige av de øvrige tipsene har kommet i form av brev eller e-post.
I 37 av sakene har kompetansegruppen anbefalt videre oppfølging med særskilt undersøkelse, mens i 157 av sakene har tipset inneholdt informasjon som kan være nyttig for den ordinære revisjonen eller blitt oversendt fagseksjonen til orientering. 15 av tipsene har vært av en slik karakter at saken har blitt avsluttet av kompetansegruppen.
Selv om Riksrevisjonen kan ha mistanke om, eller i sjeldne tilfeller kan konstatere at det foreligger misligheter, tar Riksrevisjonen ikke standpunkt til hvorvidt det juridisk sett faktisk har forekommet misligheter. I saker der Riksrevisjonen har mistanke om alvorlige straffbare forhold, kan det være aktuelt å oversende saken til politi- og påtalemyndigheten. Det normale er likevel at virksomheten selv vurderer å anmelde slike saker.