Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Om Riksrevisjonen > 2017: Utviklingstiltak
Lysende fingertupp klikker på 2017. Foto: Colourbox

Riksrevisjonens utviklingstiltak i 2017

Publisert 16.05.2018 10:55

Ny strategisk plan for 2018–2024

I strategisk plan for perioden 2018–2024 er digitalisering av samfunnet og forvaltningen, nye styringsutfordringer i forvaltningen og brukernes forventninger, og strammere økonomiske rammer identifisert som sentrale utfordringer for Riksrevisjonen i årene som kommer. Gjennom et moderniseringsprogram vil toppledelsen sikre at utviklingstiltak koordineres og innrettes slik at Riksrevisjonens strategiske mål for perioden 2018–2024 nås. Digitalisering vil bli en sentral komponent i programmet, flere av prosjektene i programmet vil etter hvert levere tekniske løsninger, og vi vil legge vekt på å tilpasse metoder, arbeidsprosesser og organiseringen av arbeidet for å utnytte gevinstpotensialet som ligger i nye digitale løsninger. De tre hovedmålene i ny strategisk plan er:

  • Riksrevisjonen skal være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon.
  • Riksrevisjonen skal gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet.
  • Riksrevisjonen skal være en effektiv organisasjon.

For å nå målene i ny strategisk plan har Riksrevisjonen etablert et moderniseringsprogram. Moderniseringsprogrammet skal sikre at gevinster fra nåværende og framtidige utviklingsprosjekter realiseres, slik at våre produkter er av fremste kvalitet, og slik at vi til enhver tid har en effektiv organisasjon.

Prosjekter i moderniseringsprogrammet 2017

Ekstern kommunikasjon

Riksrevisjonen satte i 2017 i verk et prosjekt for å styrke den eksterne kommunikasjonen. Formålet med prosjektet er å sikre synlighet og gjennomslagskraft, god dialog med sentrale målgrupper og å bidra til målet om at Riksrevisjonen skal være en attraktiv arbeidsgiver. Som en del av dette skal vi utarbeide en ny kommunikasjonsstrategi, utforme kanal- og innholdsstrategier for Riksrevisjonens bruk av ulike kanaler, inkludert nye nettsider og ta i bruk sosiale medier. Arbeidet i prosjektet fortsetter i 2018.

Virksomhetsstyring

Riksrevisjonen har i 2017 satt i verk et prosjekt for å bedre virksomhetsstyring. En god virksomhetsstyring er en forutsetning for å sikre nødvendig kvalitet i planlegging, gjennomføring og rapportering av Riksrevisjonens oppgaver og for å kunne styre virksomhetens totale ressurser effektivt. Riksrevisjonen skal ha prosesser og systemer for virksomhetsstyring som legger til rette for å oppfylle målene i ny strategisk plan og for å drive operativ styring i det daglige. Arbeidet i prosjektet fortsetter i 2018.

Utredning av støtte- og servicefunksjoner

Det er i 2017 satt i gang et arbeid med å utrede hvordan Riksrevisjonen bedre kan innrette og organisere de interne service- og støttetjenestene for å bidra til effektivitet og kvalitet i oppgave-løsningen i revisjonen. Arbeidet fortsetter i 2018.

Utvikling av nytt Dokument 1

Riksrevisjonen er i gang med et omfattende moderniseringsarbeid for å øke aktualiteten og relevansen av våre revisjoner samt å utnytte de mulighetene digitalisering gir for å arbeide og rapportere mer effektivt. I den forbindelse er det startet et arbeid med å endre form og innhold på Dokument 1. Riksrevisjonen har fått innspill fra brukere og andre lesere av våre rapporter som vurderes i dette arbeidet. Den nye malen tas i bruk første gang for rapporteringen høsten 2018.

Riksrevisjonens datasenter

Riksrevisjonen har satt i gang prosjektet Riksrevisjonens datasenter for å styrke satsingen på digitalisering og automatisering av revisjonen. Prosjektet skal blant annet bidra til mer effektiv informasjonsinnhenting og effektive revisjonsprosesser, og tilrettelegge og tilgjengeliggjøre data på bedre måter. Prosjektet vil også se nærmere på hvilke muligheter maskinlæring og kunstig intelligens gir for Riksrevisjonens arbeid.

Andre utviklingstiltak

Kompetansestrategi

Høsten 2017 ble det utarbeidet en ny kompetansestrategi med utgangspunkt i ny strategisk plan. Iverksetting av strategien inngår i Riksrevisjonens moderniseringsprogram fra 2018 og framover.

Strategien retter seg mot systematisk arbeid med kompetanse i en periode med omstilling som følge av blant annet digitaliseringen, hvor etablering av nye arbeidsmåter og tilhørende ny kompetanse vil bli det normale. Kompetansestrategien trekker opp tre hovedområder:

  • bedre kompetansestyring
  • kontinuerlig arbeid med fagkompetanse
  • leder- og medarbeiderskap i endringsprosesser og kompetansebygging Iverksetting av strategien inngår i Riksrevisjonens moderniseringsprogram fra 2018 og framover.

Informasjonsforvaltning

Riksrevisjonen startet i 2016 et prosjekt for å bedre informasjonsforvaltningen i virksomheten. Formålet med prosjektet er å sette i verk tiltak på kort sikt for å bedre informasjonsforvaltningen i virksomheten og for å møte framtidige behov for videre digitalisering av arbeidsprosesser. Prosjektet fortsetter i 2018.

SAI Performance Measurement Framework

Riksrevisjonens toppledergruppe vedtok i 2016 at det skulle gjennomføres en intern evaluering av Riksrevisjonen. Evalueringen skulle utføres i tråd med SAI Performance Measurement Framework (SAI PMF). SAI PMF er et verktøy som er utviklet av den internasjonale sammenslutningen av riksrevisjoner, International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI), til bruk for evaluering av riksrevisjoner over hele verden. Formålet med evalueringen var å gjennomgå kvaliteten på Riksrevisjonens arbeid og etterlevelsen av de internasjonale standardene for offentlig revisjon (ISSAI- ene). Evalueringen av Riksrevisjonen ble gjennomført i tidsrommet januar–april 2017 av en arbeidsgruppe som besto av virksomhetens egne medarbeidere.

Riksrevisjonens toppledergruppe har hatt en omfattende behandling av rapporten. Rapporten framhever at Riksrevisjonen oppfyller sitt revisjonsmandat og leverer uavhengige og gode revisjoner til rett tid. Evalueringen trekker fram at Riksrevisjonen må fortsette å arbeide med å utvikle revisjonspraksisen, og at de internasjonale revisjonsstandardene i større grad kan gjenspeiles i retningslinjene for revisjonen.
Tiltakene som toppledelsen har kommet fram til, er samlet i en egen handlingsplan. Planen gir et svar på hvordan Riksrevisjonen vil jobbe for å møte de utfordringene som er identifisert i evalueringen. Både rapporten og handlingsplanen er publisert på Riksrevisjonens nettsider.

Prinsipper for regionskontorene og effektiv samhandling

Riksrevisjonen har – per 31. desember 2017 – seks regionskontorer med til sammen 67 ansatte.

En intern arbeidsgruppe la mot slutten av året fram en utredning av policy og prinsipper for ansatte ved regionskontorene. Arbeidsgruppen la vekt på at Riksrevisjonen må framstå som én sømløs organisasjon. Alle skal i prinsippet ha like muligheter til oppgaver og kompetanseutvikling.

Arbeidsgruppen foreslo ti prinsipper som Riksrevisjonen kan velge å legge til grunn for videreutvikling og modernisering av virksomheten. Prinsippene omfatter blant annet størrelse på kontorene, hvordan medarbeidere bør knyttes til avdelinger og seksjoner i Oslo, behovet for en mer helhetlig og fleksibel styring og oppfølging av regions- kontorene – både generelt og når det gjelder utnyttelse av kompetanse, kompetanse- utvikling, rotasjon og rekruttering spesielt. Arbeidsgruppens funn og forslag til prinsipper ble drøftet av Riksrevisjonens ledelse i januar 2018 og er viktige innspill i det videre arbeidet med omstilling og omorganisering av Riksrevisjonens virksomhet og arbeid.

En annen arbeidsgruppe identifiserte og gjennomførte i 2017 nødvendige tiltak for å sikre bedre kommunikasjon mellom regionskontorene og hovedkontoret. Det er utstrakt bruk av videomøter og videokonferanser.

 Riksrevisjonens historie

  • 1814: Grunnlovens § 75 k om valg av fem statsrevisorer
  • 1816: Det første kollegium velges av Stortinget 22. juni
  • 1821: Den første instruks for statsrevisorene vedtas av Stortinget 28. juli
  • 1822: Revisjonsdepartementet opprettes
  • 1866: Statsrevisjonen flytter inn i den nye Stortingsbygningen
  • 1880: Stortinget anmoder statsrevisorene om å komme med forslag til en nyordning av revisjonsvesenet
  • 1882: Statsrevisorene foreslår at all revisjon må legges under Statsrevisjonen
  • 1890: Statsrevisjonen flytter til Kjeld Stubsgt.1
  • 1913: Statsrevisjonen og Revisjonsdepartementet flytter til Victoria terrasse (Sydkvartalet)
  • 1918: Lov om statens revisjonsvesen 8. februar 1918. Statsrevisjonen og   Revisjonsdepartementet slås sammen under fellesnavnet Statsrevisjonen. Ca. 80 tilsatte.
  • 1938: Stortinget vedtar med (64 mot 63 stemmer)  at Statsrevisjonen endrer navn til Riksrevisjonen.
  • 1962: Revisjonen av Norges Statsbaner, Telegrafverket og Postverket overføres ved at de tre kontorenes personale innlemmes i Riksrevisjonen.
  • 1973: Edb-kontoret opprettes.
  • 1988: Avdeling VI opprettes. Tilleggslokaler leies i Kronprinsens gate og i Arbins gate.
  • 1992: Administrasjonsavdelingen opprettes. Avdeling VI opphører.
  • 1996: Forvaltningsrevisjonsavdelingen og Spesialavdelingen opprettes. Riksrevisjonen flytter inn i nye lokaler i Pilestredet 42.
  • 2001: Riksrevisjonen overtar sekretariatet for Stiftelsen INTOSAI Development Initiative (IDI)
  • 2002: Forvaltningsrevisjonen fordeles på to avdelinger FI og FII. Spesialavdelingen opphører.
  • 2004: Ny lov om Riksrevisjonen (riksrevisjonsloven) trer i kraft 1. juli.
  • 2014: Omorganisering: Fra fire til tre avdelinger for regnskapsrevisjon, oppretting av støtte- og utviklingsavdeling
  • 2016: Riksrevisjonen flytter inn i nye lokaler i Storgata 16.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843