Hvorfor Riksrevisjonen?

Joachim er utdannet statsviter med fordypning i offentlig politikk og forvaltning. Han har alltid hatt et ønske om å forbedre offentlig sektor. Dette gjorde Riksrevisjonen til et naturlig valg. Eirik, som er siviløkonom med spesialisering i samfunnsøkonomi, liker godt at han får mulighet til å utrede interessante problemstillinger og analysere mye data.

Riksrevisjonen rapporterer jevnlig til Stortinget om hvordan forvaltningen kan forbedre seg. Joachim opplever at han kan gjøre en forskjell og at samfunnsoppdraget er viktig. Det tror han mange unge i dag er opptatte av når de skal finne seg en jobb.

Joachim Sandnes. Foto: Riksrevisjonen

Eirik forteller at han får et unikt innblikk i mange ulike sektorer som har stor betydning for samfunnet. Samtidig får han brukt metodekompetansen fra studiet.

Iuliana har studert regnskap og revisjon. Under studiene ble hun kjent med Riksrevisjonen, og forsto da at en samfunnsnyttig jobb var viktig for henne.

Store og små oppgaver

Et av Riksrevisjonens samfunnsoppdrag er å sjekke om regjering og statsforvaltning gjør jobben sin slik Stortinget har bestemt. Det kalles forvaltningsrevisjon. Her får man dykke ned i problemstillinger som har stor betydning for samfunnet. Arbeidet ender opp i en rapport som sendes til og behandles av Stortinget.

Spennet i temaene er stort. I 2020 publiserte Riksrevisjonen en rekke undersøkelser som fikk mye oppmerksomhet, blant annet om datasikkerhet i helsesektoren, Equinors utenlandsinvesteringer, Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål, sikring av statlige veier, om barnevernet og om kvotesystemet i kyst- og havfisket.

Vi har medarbeidere med mange ulike utdanningsbakgrunner, blant annet økonomer, revisorer, jurister og samfunnsvitere. Som mange av Riksrevisjonens ansatte jobber Eirik og Joachim i ulike prosjekter. Eirik har jobbet med oljeaktivitet, IT-sikkerhet i energisektoren og samferdsel. Joachim har jobbet med nærings- og fiskeripolitikk og styring av IT-prosjekter i helsesektoren.
Eirik Kalsaas. Foto: Riksrevisjonen

Som Stortingets kontrollorgan kan Stortinget i plenum pålegge oss å gjennomføre revisjoner på områder de er særlig opptatt av. Hvert år gjennomføres det også en felles prosess der vi jobber frem nye prosjektidéer for etterlevelsesrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Dette legges til slutt frem for kollegiet (Riksrevisjonens øverste organ) som avgjør hvilke av undersøkelsene vi går videre med. Deretter velges det et tema for revisjonen, og det nedsettes et team på tre til fire personer. 

Teamet kan bestå av ansatte med ulike typer kompetanse som er nødvendig for å svare på undersøkelsens problemstillinger.

Først gjennomføres det en foranalyse som tar cirka to måneder. Dersom teamet og ledelsen ser grunn til å gå videre med undersøkelsen, starter arbeidet med hovedanalysen. Det kan ta opptil ett år.

Kunnskap er nøkkelen og arbeidet består blant annet av grundige intervjuer med fageksperter og forvaltningen.

Regnskapsrevisjon er den andre grenen i Riksrevisjonen. Her jobber Iuliana.
Er regnskapene til alle departementer og deres underliggende tilsyn, direktorater og virksomheter, korrekt avgitt? Dette kalles finansiell revisjon - selve grunnmuren i Riksrevisjonens arbeid. I tillegg består arbeidet av såkalt etterlevelsesrevisjon.

En revisjonsjonsprosess starter alltid med å planlegge arbeidet, og vi tar utgangspunkt i statlige regnskaper for det siste regnskapsåret.

I planleggingsfasen innhenter vi informasjon om virksomheten, og har møter med dem. Her har vi fokus på områder som innehar risiko i forbindelse med avleggelse av det kommende regnskapet, og deres interne kontroll med den finansielle rapporteringen. Basert på dette vurderer vi hvilke områder som kan inneholde vesentlig feilinformasjon eller mangler.
Iuliana Bahnean. Foto: Riksrevisjonen

Tilrettelagt for kompetanseutvikling

I Riksrevisjonen er det et mål at ansatte skal få utvikle seg. Ansatte deltar blant annet på faglige seminarer for å holde seg oppdaterte på trender og utviklingen i ulike sektorer. Som nyansatt følger man et toårig opplæringsprogram. I tillegg settes det av 35 timer årlig til kompetanseutvikling og kurs. Man kan søke om studiestipend og det er mulig å hospitere hos andre virksomheter og jobbe internasjonalt.
Eirik og Joachim har blant annet fått opplæring i programmering og behandling av statistikk. Intervjuteknikk, hvordan designe en spørreundersøkelse og analyse av dokumenter lærer man også.

Iuliana forteller at muligheten for studiestipend var spesielt forlokkende. Etter tre år i jobben kan hun søke om stipend og fri for å studere.

Arbeidsmiljø og trivsel

Det er et godt miljø i Riksrevisjonen, og kanskje spesielt for de unge medarbeiderne. Vanligvis arrangeres det blant annet julebord og sommerfester. Videre er det mulig å bli med på fotball eller innebandy i idrettslaget, benytte Riksrevisjonens eget treningsrom, og delta på sosiale arrangementer i regi av Riksrevisjonens velferdsutvalg.

For å trives i Riksrevisjonen sier Joachim at man bør være analytisk anlagt, samfunnsinteressert, og ha et ønske om å jobbe med kompliserte problemstillinger. Iuliana mener også at det er viktig å ha et kritisk blikk og være fleksibel. Joachim understreker videre viktigheten ved å ha ansatte med ulik faglig og sosial bakgrunn, og opplever at det er en god blanding av ulike typer mennesker i Riksrevisjonen.

Har du spørsmål om vårt arbeid eller ønsker å komme i kontakt med oss?

Følg oss på Facebook, LinkedIn eller ta kontakt med oss på rekruttering@riksrevisjonen.no.
Joachim Sandnes, Iuliana Bahnean og Eirik-Kalsaas på Riksrevisjonens takterrasse. Foto: Riksrevisjonen