Hopp til hovedinnhold

Dokument 3:13 (2020–2021) / Offentliggjort Undersøkelse av psykiske helsetjenester

Mange med psykiske lidelser må vente lenge på helsehjelp, viser vår undersøkelse. Hvilken helsehjelp de får avhenger også av hvor de bor. Lang ventetid og ulik tilgang til helsehjelp er alvorlig for personer som allerede er i en sårbar situasjon.

Kort fortalt

  • Befolkningen skal ha lik tilgang til psykiske helsetjenester av god kvalitet.
  • Kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige psykiske helsetjenester, og skal etter samhandlingsreformen ta et større ansvar enn tidligere for behandling og oppfølging av pasienter med psykiske plager og lidelser.
  • Pasienter som har behov for mer spesialiserte tjenester, skal henvises til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.
  • Psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten består i hovedsak av distriktspsykiatriske sentre for voksne (DPS) og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). I tillegg kommer døgnopphold på sykehusene.

Kritikknivå:

Alvorlig

  • Pasienter som bor i områder der ventetidskravene ikke innfris, der det kreves henvisning for å få øyeblikkelig hjelp, og der det ikke tilbys ambulant behandling, risikerer å ikke få hjelp når de trenger det. Hvor lang tid det tar før personer som potensielt har en alvorlig psykisk lidelse, får hjelp, er dermed avhengig av hvor i landet de bor.
  • I mange kommuner får ikke ungdom med samtidige psykiske plager/lidelser og rusmiddelproblemer et godt nok behandlingstilbud eller de står uten et kommunalt tilbud.
  • Mange poliklinikker i psykisk helsevern har ikke de rammebetingelsene som er nødvendige for at behandlerne skal kunne gi god behandling til ungdom som har samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Disse rammebetingelsene handler om kompetanse til å avdekke rusmiddelproblemer, kompetanse til å behandle både psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, fleksibilitet i hvordan arbeidet utføres og tid til koordinering og samarbeid. Fravær av disse betingelsene resulterer i at mange unge med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer ikke får god nok behandling. Manglende fleksibilitet og tid til koordinering og samarbeid har sannsynligvis også konsekvenser for mulighetene andre pasientgrupper med store og sammensatte behov har til å få god behandling.
  • Helsedirektoratet anbefaler flere behandlingsformer, men ikke alle får tilbud om den behandlingen som anbefales ut fra dagens kunnskapsgrunnlag.

Kritikknivå:

Sterkt kritikkverdig

Siden 2014 har det vært et uttalt mål for spesialisthelsetjenesten at psykisk helsevern skal prioriteres over somatikken, målet er også kalt den gylne regel. De regionale helseforetakene har ikke klart å nå målet på seks år. Allikevel har ikke Helse- og omsorgsdepartementet brukt andre virkemidler enn å følge opp måloppnåelsen gjennom foretakenes rapportering i årlig melding og foretaksmøtene mellom departementet og foretakene.

Konklusjoner

Våre anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet

Departementet bør vurdere hvordan statlige myndigheter bedre kan støtte kommunene i arbeidet med å forbedre de psykiske helsetjenestene. I og med at kommunene har fått overført en større del av ansvaret for pasientforløpene, bør departementet vurdere

  • hvordan statlige myndigheter kan bistå kommunene slik at de blir bedre i stand til å ivareta ansvaret de har for å gi behandling til barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Vi mener Helse- og omsorgsdepartementet som en del av styringen av de regionale helseforetakene må påse at

  • pasienter med behov for psykiske helsetjenester tilbys hjelp i tide
  • det framskaffes økt kunnskap om virkningen av ulike behandlingsformer
  • pasientenes og pårørendes erfaringer innhentes og brukes i forbedringsarbeidet av tjenestene
  • tjenestene har tilstrekkelig kompetanse til å avdekke og behandle ungdom med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer
  • den gylne regel etterleves og derigjennom oppfyller målet om at psykisk helsevern skal prioriteres

Departementet bør også

  • følge opp at ledelsen i alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester arbeider systematisk med læring og kvalitetsforbedring
  • vurdere hvordan de kan legge bedre til rette for kunnskapsbasert praksis i tjenestene, blant annet ved å styrke arbeidet med å utvikle og oppdatere faglige retningslinjer og veiledere på området for å sikre likeverdige tjenester og ved å utvikle kvalitetsindikatorer for psykiske helsetjenester som i større grad kan hjelpe kommunene og poliklinikkene i arbeidet med å utvikle tjenester av god kvalitet.

Bakgrunn for undersøkelsen

Befolkningen skal ha likeverdig tilgang til helse- omsorgstjenester. Å få behandling av god kvalitet er viktig for alle som får behandling for psykiske plager og lidelser. Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at psykisk helse skal prioriteres i spesialisthelsetjenesten, og det har vært lagt til grunn at veksten skal skje ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og i psykisk helsevern for barn og unge.

I 2019 var ca. 60 000 barn og unge i kontakt med fastlege eller legevakt for å få hjelp med en psykisk plage eller lidelse, og det tilsvarende tallet for voksne var nesten 600 000 personer. Poliklinikkene i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) ga behandling til drøyt 50 000 pasienter i aldersgruppen 0–17 år i 2019, mens antallet voksne pasienter som fikk poliklinisk behandling samme år, var nesten 150 000.

Det er anslått at psykiske lidelser koster det norske samfunnet omkring 70 milliarder kroner per år. Dette beløpet omfatter både kostnader til behandling og trygde- og sosialutgifter som følge av at mennesker med psykiske lidelser oftere faller ut av arbeidslivet.

Stortinget har ferdigbehandlet saken.

Vi overleverte vår undersøkelse til Stortinget 3. juni 2021. De behandlet den 15. februar 2022.

Les mer på stortinget.no
Kategorier: Helse

Spørsmål?

Bilde av Annette Gohn-Hellum

Annette Gohn-Hellum

Ekspedisjonssjef

911 97 817 ago@riksrevisjonen.no
Bilde av Sissel Elisabet Helminsen

Sissel Elisabet Helminsen

Kommunikasjonsrådgiver

977 27 237 seh@riksrevisjonen.no