Dokument 3:7 (2021–2022) / Offentliggjort 17.03.2022 Politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver

Politiet er i stand til å håndtere alvorlige oppdrag og etterforske alvorlig kriminalitet bedre enn før, men oppklaringsprosenten har gått ned og det tar for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene.

(PDF, 3,95 MB) Last ned hele undersøkelsen

Mye har blitt bedre i politiet de siste årene. Politireformen har gitt høyere kompetanse, større enheter og sterkere fagmiljøer. Politiet håndterer alvorlige oppdrag og etterforsker alvorlig kriminalitet bedre enn før.
Det er fortsatt svakheter ved politiets håndtering av de mest alvorlige sakene og etterforskningen av disse. Dette kan få store konsekvenser for de involverte.
Norge har 12 politidistrikter og 225 politistasjoner og lensmannskontor. Om og hvordan politiet når målene sine varierer.
Vi har undersøkt perioden 2016 til 2020.

Konklusjoner

Politiet når nasjonale krav til svartid på nødanrop og håndtering av alvorlige hendelser, men resultatet varierer mellom politidistriktene

Politiet skal besvare 95 prosent av anropene på nødnummeret 112 innen 20 sekunder. Dette kravet når de. Det er positivt.
Responstid er tiden det tar fra politiet får beskjed om en hendelse til første patrulje er på plass. For de mest alvorlige oppdragene er det satt krav til responstid, både nasjonalt og for hvert politidistrikt. Politiet når de nasjonale kravene, men det varierer om og hvordan politidistriktene når sine krav.
Politiet prioriterer de mest alvorlige oppdragene i større grad enn før. Det har vært en kraftig økning i viktige oppdrag som har noe lavere prioritet enn de mest alvorlige, men som ikke får ressurser fordi politiet mangler kapasitet. I 2016 gjaldt dette 8 277 oppdrag, men i 2020 hadde antallet økt til 19 967.
Politiet har begrensede løsninger for publikumskontakt. 02800 er nummeret for hendelser som ikke er nødsituasjoner. Det varierer hvor stor andel av anropene politidistriktene besvarer og hvor lang tid det tar. Politiet har også publikumsmottak, men mange oppfyller ikke kravet om fleksibel åpningstid.
Tjenesteplanleggingen fungerer ikke slik den skal.

Politiet når delvis målene for etterforskning av straffesaker

Oppklaringsprosenten har gått ned, både samlet og for alvorlig kriminalitet. Samlet gikk den ned fra 53 prosent i 2016 til 49 prosent i 2020. I tillegg mangler politiet en helhetlig prioritering av straffesaker.
I gjennomsnitt bruker politiet kortere tid på etterforskning - fra 77 dager i 2018 til 72 dager i 2020. Det er positivt. I alvorlige saker er det frister for hvor lang tid etterforskningen skal ta, men i mange tilfeller bryter politiet fristene. I 2020 tok det i nærmere 15 000 saker over ett år å etterforske, mens politiet brukte et halvt til ett år på 27 000 saker. Dette skyldes ofte perioder med ingen eller lite aktivitet i etterforskningen.
Det er svakheter ved politiets etterforskning av straffesaker. Disse kan gå ut over kvaliteten på etterforskningen. Eksempler er manglende bruk av etterforskningsplaner, for lite samarbeid mellom ulike aktører og utfordringer med å prioritere etterforskningsarbeidet.
Det varierer hvordan politidistriktene følger opp tilsyn fra statsadvokatembetene.

Politiet samarbeider bedre med kommunene, men små kommuner er mindre fornøyde enn store kommuner

Kommunene er i hovedsak fornøyde med politiets arbeid, men det varierer med størrelsen på kommunene.
Politiet samarbeider i hovedsak bra med kommunene. I 2020 hadde nesten 300 av landets 356 kommuner inngått samarbeidsavtaler med politiet.
Innbyggerundersøkelsen viser at befolkningen generelt har høy tillit til politiet og føler seg trygge.

Politimesterne følger opp politidistriktets oppgaver, men har begrenset mulighet til å styre og tilpasse ressursene til distriktets egne utfordringer

Politimesterne følger opp resultatene i politidistriktet og drøfter tiltak dersom målene ikke nås.
Store deler av budsjettet er bundet opp i faste utgifter.
Målet om politidekning på to politi per 1 000 innbyggere skaper utfordringer for rekruttering av sivil kompetanse.

Politiets IKT-systemer er gamle og ustabile

Systemene fungerer hver for seg, men samhandler ikke.
Fører til ineffektiv ressursbruk og mangelfull styringsinformasjon.

Styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har blitt bedre, men den er fortsatt i for stor grad styrt av aktiviteter

For mange aktivitetsmål går ut over helhetlig strategisk styring og effektiv ressursbruk.
Politidirektoratets styring av distriktene har blitt mer risikobasert, men rapporteringen er fortsatt ressurskrevende for politidistriktene.

Pressemelding: Alvorlig kritikk mot politiet

Riksrevisjonens kritikk

Kritikknivå:

Alvorlig

Riksrevisjonen mener det er alvorlig at oppklaringsprosenten i straffesaker samlet sett har gått ned. Det gjelder særlig i alvorlige saker som politiet skal prioritere, for eksempel grov vold og mishandling i nære relasjoner.

Det er også alvorlig at saker politiet skal prioritere, utgjorde en betydelig del av sakene som det i 2020 tok over 12 måneder å etterforske. I mange saker brytes fristene, for eksempel i saker som handler om voldtekt eller der gjerningspersonen er under 18 år. Disse sakene kan gjelde spesielt sårbare mennesker, og det kan få svært negative konsekvenser når fristene ikke blir overholdt.

Kritikknivå:

Sterkt kritikkverdig

Det er sterkt kritikkverdig at antallet oppdrag som har noe lavere prioritet enn de mest alvorlige, men som ikke får ressurser på grunn av manglende kapasitet, har økt betydelig. Dette kan svekke befolkningens tillit til politiet.

Kritikknivå:

Kritikkverdig

Riksrevisjonen mener at dette er kritikkverdige forhold:

Politiets løsninger for publikumskontakt fungerer i mange tilfeller ikke godt nok.
Planlegging for disponeringen av operativt personell fungerer ikke slik den skal. Alle politidistriktene har etablert et felles tjenestekontor som skal planlegge og disponere operative ressurser, men de har liten kapasitet og mangler kompetanse.
De såkalte geografiske driftsenhetene får ikke nødvendig støtte. Disse enhetene skal levere fullverdige polititjenester innenfor et geografisk område, og kan bestå av flere politistasjoner og lensmannskontorer.
Politimesterne har begrenset mulighet til å tilpasse egne ressurser til politidistriktets utfordringer. Dette skyldes detaljert styring av oppgaver og ressurser, og at budsjettmidler er bundet opp i faste utgifter.
Politiet har fortsatt utfordringer med gamle og ustabile IKT-systemer som ikke samhandler. Dette har vært en utfordring over lang tid.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet

sørger for at Politidirektoratet vurderer tiltak for å sikre at responstiden for de alvorligste oppdragene er i tråd med direktoratets ambisjoner for å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet
sørger for at Politidirektoratet følger opp årsakene til økningen i antall viktige oppdrag med noe lavere prioritet som ikke får ressurser på grunn av manglende kapasitet
sørger for at Politidirektoratet og Riksadvokaten vurderer tiltak for å øke oppklaringsprosenten og sikrer at fristene for etterforskning av alvorlige saker overholdes
følger opp at Politidirektoratet og Riksadvokaten sikrer at det er en helhetlig prioritering av straffesaker mellom de geografiske og funksjonelle enhetene i politidistriktene

Vi anbefaler også at Justis- og beredskapsdepartementet

påser at Politidirektoratet sikrer at enhetene som ble opprettet gjennom politireformen og samhandlingen mellom disse, fungerer som den skal
har dialog med Politidirektoratet om muligheten for å øke politimesternes handlingsrom for å tilpasse ressursene og styringen til utfordringene i distriktene
følger opp Politidirektoratets arbeid med å utvikle løsninger for publikumskontakt for å gjøre politiet mer tilgjengelige for publikum
sørger for at Politidirektoratet i større grad utnytter eksisterende data om det operative arbeidet og straffesaksbehandlingen i rapporteringen til departementet
fortsetter å utvikle en mer overordnet, effektiv og resultatorientert styring og ledelse av politiet