Hopp til hovedinnhold

Dokument 3:9 (2017–2018) (NO-2017-2018) / Offentliggjort Undersøkelse av myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser

Satsingen på bioenergi er spredt på flere departementer og virksomheter og preges av lite samordning av både mål, strategier og tiltak.

Funn

Liten vekst i forbruket av bioenergi gir et betydelig mindre klimabidrag enn det ressurspotensialet i Norge gir mulighet til

  • Årsforbruket av bioenergi økte i 2008–2016 med 1,6 TWh, mens det i klimameldingen i 2007 ble forventet å øke med inntil 14 TWh.
  • Bare bruken av flytende biobrensler har økt – innen veitransport og med i hovedsak importert drivstoff.
  • Biodrivstoff som har erstattet fossilt drivstoff, anslås å ha redusert norske utslipp av klimagasser med én prosent.
  • I 2014 ble ressurspotensialet i Norge beregnet til 21 TWh per år, der skog er den største kilden.

Myndighetenes virkemidler for økt bioenergi har gitt svake resultater

  • Virkemidler som kan fremme produksjon og bruk av bioenergi forvaltes av flere departementer og virksomheter, og det er ikke gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er.
  • I 2008–2016 har investeringstilskudd fra Enova og Innovasjon Norge bidratt til å øke årsforbruket av bioenergi innen varmeproduksjon med 3,5 TWh.
  • Omsetningskravet for biodrivstoff til veitransport, kombinert med avgifter, økte bruken fra 1,6 TWh i 2015 til 3,9 i 2016.

Myndighetene har ikke samordnede mål og strategier for å øke produksjonen av bioenergi

  • De involverte departementene – Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, og Klima- og miljødepartementet – har ikke avklart hvor mye vekt det skal legges på målet om økt produksjon av bioenergi sett opp mot målene for energiforsyning og klima. Endringer i virkemidler og utydelige signaler kan ha hemmet økt produksjon av bioenergi.
  • Vedvarende lave kraftpriser, elsertifikatordningen og nedleggelser i treforedlingsindustrien har svekket muligheten for økt produksjon og bruk av bioenergi. Departementene har ikke vurdert og tilpasset sin innsats i lys av utviklingen i ressursgrunnlaget og endrede markedsforhold.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet å

  • evaluere resultatene for satsingen på henholdsvis bruk og produksjon av bioenergi og identifisere de mest effektive virkemidlene
  • etablere en felles forståelse av Stortingets mål og forutsetninger
  • utarbeide en felles og omforent strategi for bioenergi; strategien bør også inkludere skatte- og avgiftspolitiske virkemidler
  • sikre best mulig forutsigbarhet for næringsaktører og brukere

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Stortinget sluttet seg i 2008 til regjeringens mål om å øke produksjon og bruk av bioenergi med inntil 14 terawattimer (TWh) innen 2020. Dette tilsvarer cirka 10 prosent av norsk el-produksjon i 2016. Satsingen på bioenergi inngår i arbeidet med å legge om energibruken fra fossil til fornybar energi, redusere utslipp av klimagasser og dempe global oppvarming. Produksjon og bruk av bioenergi kan også utnytte Norges betydelige biomasseressurser, og dermed bidra til næringsutvikling i distriktene og å styrke energiforsyningen. Undersøkelsen omfatter perioden 2008–2017.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere myndighetenes bidrag til økt produksjon og bruk av bioenergi i lys av behovet for å redusere utslippene av klimagasser mot 2020.

Saken er ferdigbehandlet i Stortinget

Stortinget beahandlet saken 29. november 2018.

Les mer på stortinget.no
Kategorier: Klima/miljø