Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Viktige offentlige bygg og datasystemer er ikke godt nok sikret
Overrettsprokurator Peder Krabbe Gaarder var statsrevisor i perioden 1848–1883. Bilde av Heidi Helland-Hansen

Viktige offentlige bygg og datasystemer er ikke godt nok sikret

​Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke godt nok samarbeid om beskyttelse av viktige nasjonale institusjoner med sikringsstyrker og fysiske tiltak. – Både dette og for dårlig sikring av informasjonssystemer gir risiko for at viktige samfunnsfunksjoner kan bli satt ut av drift, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 18.10.2016 13:00

Dokument 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015 ble overlevert Stortinget 18. oktober 2016. Av i alt 240 reviderte 2015-regnskaper for departementer og virksomheter har 10 fått merknader om vesentlige feil og 18 har fått vesentlige merknader til budsjettdisponering. 12 av de 15 departementene har fått vesentlige merknader til gjennomføring av budsjett og styring av etater.

Riksrevisjonen framhever følgende hovedfunn i sin rapport til Stortinget:

  • Viktige offentlige bygg og samfunnsfunksjoner er ikke beskyttet godt nok av sikringsstyrker og permanente fysiske tiltak.
  • Flere sentrale statlige datasystemer har ikke god nok sikring av sensitiv informasjon og mot å bli satt ut av funksjon.
  • Innenlands helikoptersikkerhet følges ikke opp godt nok av Luftfartstilsynet.
  • Statens vegvesen utfører varierende kontroll med kvaliteten på vegnettet, noe som kan svekke trafikksikkerheten.
  • Betydelige statlige midler går tapt fordi NAV ikke avdekker og ikke krever tilbake feilutbetalinger av trygdeytelser før forholdet er foreldet.
  • Veterinærinstituttets regnskap har store feil og mangler for tredje år på rad.
  • NAV følger ikke opp godt nok at mange barn ikke får de barnebidragene de har krav på, og Barne-, ungdoms- og familieetaten gir ikke fosterforeldre god nok opplæring og oppfølging i å ta vare på barn med spesielle behov.

For dårlig sikring av viktige samfunnsfunksjoner

Politiet og Forsvaret skal sikre viktige offentlige eiendommer permanent beskyttelse med fysiske tiltak eller med sikringsstyrker når situasjonen tilsier det.

– Her er viktige tiltak ikke utført. Vi ser det som svært alvorlig at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke har sørget for å styrke og bedre samarbeidet. Det er risiko for at politiet og Forsvaret, sammen eller hver for seg, ikke vil være i stand til å gi viktige objekter god nok beskyttelse og sikring i en trusselsituasjon, konstaterer Foss.

Riksrevisjonen påpeker videre at de to departementene heller ikke har sørget for å få på plass permanent sikring av egne bygg slik det er krav om i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet, og at Kommunal- og moderniseringsdepartementets tiltak for departementenes lokaler er forsinket og fortsatt ikke ferdig. – Dette ble også tatt opp i Dokument 1 i fjor, påpeker Foss.

Riksrevisjonen har levert Stortinget en separat, sikkerhetsgradert rapport om politiets og Forsvarets arbeid med objektsikring.

Mangler ved styringssystemer for data-/informasjonssikkerhet

Riksrevisjonen har i flere år tatt opp at data-/informasjonssystemene i en rekke statlige virksomheter ikke har god nok sikkerhet. – Dette gjelder også flere store og dataintensive statlige virksomheter, og det er etter vårt syn nå alvorlig for arbeids- og velferdsetaten og Brønnøysundregistrene, sier Foss.

Andre etater som nevnes spesielt etter gjennomgangen av situasjonen i 2015, er Barne- ungdoms- og familieetaten, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, men det er også avdekket svakheter ved informasjonssikkerheten i flere andre virksomheter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har overordnet ansvar for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen, og skal påse at statlige virksomheter har en internkontroll og et styringssystem som gir ledelsen mulighet til å følge opp at sikkerheten er god nok.

– En del virksomheter har ikke fått på plass systemer som gir god nok kontroll og styring med sikkerheten. Det kan både være at dette ikke følges opp godt nok av ledelsen og at det ikke er god nok risikostyring, kontroll med tilgang eller med dataprogrammer og datamaskiner som benyttes, opplyser Foss. Dette gir risiko for at både viktig og personsensitiv informasjon kan komme på avveie, og for at viktige tjenester kan bli satt ut av funksjon, påpeker han.

Innenlands helikoptersikkerhet følges ikke opp godt nok

I 2015 ble det bevilget mer midler til økt aktivitet for å forbedre sikkerheten for innenlands helikoptertrafikk. Sammenlignet med året før gikk antall operative tilsyn likevel ned.

– Styrket tilsyn er et av de mest effektive tiltakene for å forebygge ulykker og uønskede hendelser i luftfarten. Det er alvorlig at Samferdselsdepartementet ikke har fulgt opp dette bedre i sin styring av Luftfartstilsynet, sier Foss.

Riksrevisjonen påpeker også at Luftfartstilsynet ikke har en helhetlig løsning for dokumentasjon og oppfølging av avvik.

Varierende kontroll med kvaliteten på vegnettet

For å kunne opprettholde sikker og god vegstandard må også driften og vedlikeholdet av vegnettet være tilfredsstillende. Riksrevisjonen konstaterer at Statens vegvesen følger opp dette ulikt overfor private entreprenører som drifter vegnett.

– Det er kritikkverdig at Statens vegvesen har så lite systematisk og ensartet oppfølging av kontraktsavvik av private entreprenører og har ulik bruk av økonomiske sanksjoner ved gjentatte feil. Varierende kontroll med kvaliteten på vegnettet kan svekke trafikksikkerheten, sier Foss.

Det mangler også kostnadsoverslag over endringsarbeider, noe som øker risikoen for at entreprenørene overfakturerer. Manglende kostnadsoverslag gjør det også vanskelig å sikre at disponeringen av bevilgningen er i samsvar med Stortingets forutsetninger.

Midler går tapt fordi krav etter feilutbetaling av trygdeytelser foreldes

Betydelige statlige midler går tapt fordi feilutbetalinger ikke blir avdekket og krevd tilbakebetalt før kravene er foreldet. Dette gjelder minst 676 millioner kr de tre siste årene.

Riksrevisjonen konstaterer at arbeids- og velferdsetaten utfører lite etterkontroll av store inntektsavhengige ytelser. Etaten har selv anslått at for eksempel gjennomgang av utbetalte uførepensjoner i 2013 ville ha avdekket feil på ca. 190 millioner kr.

– Etterkontroll er viktig for å avdekke feilutbetalinger fra NAV, og dette kan sannsynligvis dreie seg om betydelig større beløp, sier Foss. Riksrevisjonen vurderer det som sterkt kritikkverdig at betydelige midler går tapt som følge av at feilutbetalinger ikke avdekkes og blir krevd tilbakebetalt før forholdet er foreldet.

Barnebidrag og fosterbarns omsorgsbehov følges ikke opp godt nok

NAV følger ikke opp godt nok at mange barn ikke får de barnebidragene de har krav på. Barne-, ungdoms- og familieetaten gir ikke fosterforeldre god nok opplæring og oppfølging i å ta vare på barn med spesielle behov.

I desember 2015 fikk over 16 000 barn ikke det bidraget de har krav på. Av disse fikk nær 10 000 under halvparten og 4 622 fikk ikke noe bidrag. – Det er kritikkverdig at så mange barn ikke får de midlene de har krav på. Dette kan frata barna viktige muligheter, påpeker riksrevisor Foss.

Over 10 000 barn i er i norske fosterhjem. Bakgrunnen for dette kan være vold, rusmisbruk i hjemmet, eller at barn er kommet til Norge alene som flyktninger eller asylsøkere. – Vår gjennomgang viser at fosterforeldre får for lite opplæring, veiledning og oppfølging i å ta vare på sårbare barn med spesielle behov, påpeker Foss.

Veterinærinstituttets regnskap har store feil og mangler for tredje år på rad

Riksrevisjonen kan heller ikke i 2015 uttale seg om Veterinærinstituttets regnskap.

– Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for å sikre at underliggende virksomheter avgir korrekte regnskaper. Vi ser det som sterkt kritikkverdig at departementets styring og oppfølging av virksomheten ikke har ført til nødvendige forbedringer, sier Foss.

Revisjonen har påvist vesentlige svakheter i instituttets økonomistyring og internkontroll, og konstaterer at regnskapet ikke er egnet til å gi pålitelig styringsinformasjon. Dette øker risikoen for at beslutninger blir tatt på feil grunnlag. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tidligere bedt Landbruks- og matdepartementet om å påse at instituttet etablerer rutiner og kontrolltiltak som sikrer at regnskapet kan bli godkjent.

Få regnskaper føres etter nye standarder – pålagt fra og med 2016

Fra og med i år skal alle offentlige regnskaper ført etter periodiseringsprinsippet føres i samsvar med endrede statlige regnskapsstandarder. Dette skal både gi mer åpenhet om offentlig pengebruk og bedre informasjon for styring.

Bare 64 av de 240 regnskapene som Riksrevisjonen har revidert, er ført i tråd med de nye standardene.

– Til tross for justeringer av standardene og oppfordring til tidlig anvendelse, har forholdsvis få tatt dem i bruk. Det kan tyde på at lederne opplever at å føre et regnskap i samsvar med de nye statlige regnskapsstandardene likevel ikke gir relevant og bedre styringsinformasjon, konstaterer riksrevisor Foss.

Riksrevisjonen er bekymret for at manglende bruk av regnskap som styringsverktøy kan gå ut over kvaliteten på regnskapsrapporteringen.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 1 (2016–2017), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no . Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no

 Kontaktpersoner

Departementsområder​

Om Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderings-departementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet: ekspedisjonssjef Hans Conrad Hansen: tlf. 22 24 14 07 / 22 24 12 53, mobil 911 52 822

Om Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet: ekspedisjonssjef Tora Struve Jarlsby, tlf. 22 24 14 05 / 22 24 13 04, mobil 977 44 331

Om Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet: ekspedisjonssjef Tor Digranes, tlf. 22 24 13 54 / 22 24 10 69, mobil 970 10 143

Øvrig mediekontakt

kommunikasjonsrådgiver Susanne Berg-Hansen, mobil 959 33 834

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843