Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Viktige offentlige funksjoner har fortsatt store svakheter – behov for bedre oppfølging og tiltak

Viktige offentlige funksjoner har fortsatt store svakheter – behov for bedre oppfølging og tiltak

Riksrevisjonens gjennomgang av regnskaper og disposisjoner for 2012 viser at selv om statlig forvaltning gjennomgående har god kvalitet, har en del viktige offentlige funksjoner fortsatt betydelige svakheter som krever tiltak. – Vi ser særlig alvorlig på at virksomheter som arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, Politidirektoratet, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Barne-, ungdoms- og familie-etaten har fått vesentlige merknader også dette året, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Riksrevisjonen konkluderer at avdekkede svakheter må følges opp bedre, og at det trengs bedre samhandling på områder som berører flere sektorer og fagområder.
Publisert 05.11.2013 12:30

Dokument 1 (2013-2014) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2012 ble overlevert Stortinget 5. november 2013.

Av i alt 217 reviderte virksomheter har 8 fått beretning om vesentlige feil i regnskapene og 28 har fått vesentlige merknader til konkrete disposisjoner.

– Det generelle inntrykket er altså positivt, men revisjonen har også dette året avdekket alvorlige svakheter hos virksomheter med ansvar for viktige samfunnsoppgaver og tjenester av stor betydning for brukerne. Flere av disse har fått merknader flere år på rad, og på tross av at det er arbeidet med forbedringer, er det fortsatt betydelige svakheter som krever tiltak, sier riksrevisor Kosmo.

Riksrevisjonen understreker departementenes ansvar for å følge opp underliggende virksomheter, og har kritiske merknader til 14 av 17 departementer om budsjettgjennomføring og etatsstyring.

– Flere departementer har ikke klart å følge opp at tidligere avdekkede mangler og svakheter blir håndtert godt nok. Selv om viktige samfunnsoppgaver er lagt til underliggende virksomheter, har departementene det overordnede ansvaret, understreker Kosmo.

For dårlig samordning

– Statsapparatet har en kompleks struktur, og det er forståelig at departementer og etater konsentrerer seg om sine kjerneområder. Men dette gir også risiko for at områder i grenseland mellom sektorer og fagområder blir nedprioritert og får dårligere måloppnåelse, sier Kosmo.

Revisjonen for 2012 viser blant annet at ansvarsfordelingen mellom Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er utøvd slik at barn i barnevernsinstitusjoner ikke har fått den opplæringen de har krav på.

Et annet eksempel er klima- og skogsatsingen, der uklar ansvarsdeling innad i Utenriksdepartementet og overfor Miljøverndepartementet har bidratt til vesentlige svakheter i styring og rapportering.

Et tredje er oppfølgingen av Altinn-løsningen, der det fortsatt er påvist betydelige utfordringer som berører flere departementers ansvarsområder og krever deres deltakelse som beslutningstakere. Det er videre påvist manglende koordinering fra Nærings- og handelsdepartementets side.

– Til tross for satsingen på økt informasjonsdeling i statsforvaltningen, er det fortsatt for tette skott mellom enkelte fagområder. Det kan både hindre effektiv utnyttelse av tilgjengelig informasjon og føre til ulik behandling av informasjon som berører borgerne, påpeker Kosmo.

Fragmentert og kortsiktig bruk av virkemidler

Et fragmentert virkemiddelapparat og mange ad hoc-tiltak – stadig lansering av virkemidler og tiltak som svar på nye utfordringer eller svakheter, kan være et hinder for helhetlig og langsiktig styring, påpeker Riksrevisjonen.

Ett eksempel er det kompliserte tiltaksapparatet for å få folk i arbeid. Riksrevisjonen konstaterer at det er mange og forskjellige arbeidsmarkedstiltak med til dels overlappende formål og målgrupper, og at det er en uoversiktlig tiltaksstruktur som gjør det utfordrende for brukere og lokale NAV-kontor å få oversikt over virkemidlene og å ta disse i bruk.

Et annet er tiltakene som har fått ned behandlingstida for saker ved Norsk pasientskadeerstatning, mens klagesakene har hopet seg opp i Pasientskadenemnda.

– Bruken av virkemidler bør dreies mot mer helhetlige og langsiktige løsninger for å sikre bedre ressursbruk, økt effekt av tiltakene og dermed bedre måloppnåelse, sier Kosmo.

Svakheter ved gjennomføring og oppfølging av store prosjekter og ikt-prosjekter

Riksrevisjonen rapporterer nok et år om utfordringer og mangler ved gjennomføringen og oppfølgingen av store prosjekter. De fleste av disse har det også tidligere vært merknader til:

  • veiprosjekter i Statens vegvesen med betydelige kostnadsoverskridelser og forsinkelser, mangler ved dokumentasjon av planlegging og gjennomføring
  • utilstrekkelig oppfølging av mangler ved informasjonssikkerheten i politi- og lensmannsetaten
  • svakheter ved implementeringen av felles fag- og saksbehandlingssystem for politiet til bruk i utlendingsforvaltningen (UTSYS)
  • oppfølgingen av Altinn, svakheter i testregimet med konsekvenser for driftssikkerhet og robusthet, og å sette i verk tjenester i flere sektorer
  • Forsvarets LOS-program (nytt, felles styringssystem for økonomi, personell og logistikk), som vil bli betydelig forsinket, få langt mindre omfang, eller bli vesentlig dyrere enn planlagt; det er fortsatt ikke etablert et komplett sentralt materiellregnskap

– Dette dreier seg om utilstrekkelig gjennomføringsevne og samordning av prosjekter hos store virksomheter med betydelig kompetanse og ressurser. Her er det risiko for at mål på viktige samfunnsområder ikke nås som forutsatt, konstaterer Kosmo.

Forskjellsbehandling

I enkelte store etater med mange nivåer og enheter, oppdelt i geografiske eller faglige ansvarsområder, er det en utfordring å sikre lik praktisering av regelverk over hele landet og på tvers av fagområder. Årets revisjon har avdekket at dette har ført til forskjellsbehandling av borgerne.

Ett eksempel på dette er at det er store forskjeller mellom enhetene i Barne-, ungdoms- og familieetaten i hvilken vekt de legger på skolen som sosialiserings- og integreringsarena for barn i barnevernsinstitusjoner.

Et annet er stor variasjon mellom skatteregionene i bruk av anmeldelser overfor næringsdrivende og selskaper som ikke har levert selvangivelse.

– Ulik praksis kan skyldes at det har utviklet seg lokale kulturer og holdninger. Dette kan virke selvforsterkende og må forebygges med klare interne retningslinjer for skjønn og god internkontroll, påpeker Kosmo.

Utfordringer med internasjonalisering

En tettere sammenvevd verden, med økt flytting av personer, arbeid og kapital over landegrensene, har økende betydning også for norsk statsforvaltning. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det her er avdekket betydelige mangler og svakheter ved håndteringen på flere områder.

Folkeregisteret har vesentlige mangler knyttet til d-nummer-populasjon (personer som ikke er fast bosatt i Norge). Folkeregisterets opplysninger legges til grunn ved enkeltpersoners rettigheter og plikter, som skatt og trygder, og derfor er det viktig at registeret inneholder korrekt og oppdatert informasjon.

Økt bevegelse over landegrenser øker også eksporten av trygdeytelser og antall saker der utlendinger opptjener trygderettigheter i Norge. Årets revisjon viser at arbeids- og velferdsetaten fortsatt har betydelige svakheter i forvaltningen av utenlandssaker.

Videre konstaterer Riksrevisjonen at avtaler med skatteparadiser om informasjonsutveksling foreløpig er tatt i bruk i begrenset omfang og med begrenset effekt. Det er også mangelfull oppfølging av automatiserte kontrolloppgaver fra andre staters skattemyndigheter over formue og inntekter som tilhører bosatte i Norge. Konsekvensen er at de som har formue eller inntekter i utlandet, opplever at risikoen for at dette blir oppdaget er liten.

– Det må gis høy prioritet å sikre bedre oppfølging av den økende forflyttingen av personer, arbeid og kapital over landegrensene, framholder Kosmo.

Mangler ved forebygging og avdekking av misligheter

Riksrevisjonen har i tilknytning til revisjonen for 2012 også kartlagt statsforvaltningens arbeid med å forebygge og avdekke misligheter. Det er undersøkt om det er gjennomført vurdering av mislighetsrisiko, informert om etiske retningslinjer, etablert interne varslingsrutiner og rutiner for å sikre habilitet, samt om Riksrevisjonen har blitt orientert om interne misligheter.

Riksrevisjonen finner det uheldig at de fleste departementene ikke har foretatt konkret vurdering av mislighetsrisiko. Samtidig er det positivt at en stor andel av virksomhetene har gjort dette.

Kartleggingen viser også at 22 prosent av departementene og 59 prosent av virksomhetene ikke har rutiner for å gjøre nyansatte kjent med habilitetskravene i forvaltningsloven, og at 50 prosent av departementene og 58 prosent av virksomhetene ikke har rutiner for å informere ansatte og innleide konsulenter om habilitetskravene.

– Departementene må foreta en konkret vurdering av risikoen for misligheter og sikre at habilitetskravene i forvaltningsloven gjøres kjent og etterleves, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens rapportering i Dokument 1 er fra og med 2012 lagt om til primært å omhandle merknader til departementenes styring og Riksrevisjonens anbefalinger av tiltak. Dokumentet inneholder også en beretning som presenterer hovedfunnene fra revisjonen, generelle merknader av stor økonomisk rekkevidde eller prinsipiell karakter og Riksrevisjonens overordnede anbefalinger, les mer gjennom lenke til høyre. Her finner du også lenke til revisjonsbrev til virksomheter som har fått vesentlige merknader og Dokument 1 (2013-2014).

Figurframstilling av resultat av revisjonen

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 1 (2013–2014), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Kontaktpersoner

Hvem Saksområde
Ekspedisjonssjef Thor Kristian Svendsen, telefon 22 24 10 67, mobil 911 52 821 Finansdep., Kulturdep. og Fornyings-, administrasjons- og kirkedep.
Ekspedisjonssjef Hans Conrad Hansen, tlf. 22 24 14 07, mobil 911 52 822 Fiskeri- og kystdep., Forsvarsdep., Miljøverndep., Landbruks- og matdep., Olje- og energidep. og Samferdselsdep.
Ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth, tlf. 22 24 12 97, mobil 911 52 823 Justis- og beredskapsdep., Kunnskapsdep., Kommunal- og regionaldep., Nærings- og handelsdep. og Utenriksdep.
Ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen, tlf. 22 24 11 75, mobil 911 52 825 Arbeidsdep., Barne-, likestillings- og inkluderingsdep. og Helse- og omsorgsdep.
Kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne, mobil 957 677 94 Generelle henvendelser

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843