Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > – Alvorlig at flere etater med viktige tjenester får vesentlige merknader enda et år
Dokumentets forsideillustrasjon: Stortingsløve, tall, årstall

– Alvorlig at flere etater med viktige tjenester får vesentlige merknader enda et år

​Riksrevisjonens gjennomgang av statlige regnskaper og disposisjoner for 2013 bekrefter generelt god forvaltning, men flere etater med ansvar for viktige samfunnstjenester får fortsatt vesentlige merknader. – Vi ser alvorlig på at dette gjelder gjengangere som arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, Politidirektoratet, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Barne-, ungdoms- og familieetaten,
sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 16.10.2014 11:00

Riksrevisjonen framhever i sin rapport også uklarheter og manglende samordning i valg av finansielt rammeverk, svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemer, mangler ved gjennomføring av flere tjenester knyttet til sikkerhet og velferd, mangler ved styring av flere store prosjekter, og utfordringer med flere av forvaltningens styrings- og kontrollsystemer.

Dokument 1 (2014–2015) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013 ble overlevert Stortinget 16. oktober 2014.

Av i alt 215 reviderte virksomheter har 13 fått beretning om vesentlige feil og mangler ved regnskapene og 25 har fått vesentlige merknader til enkeltdisposisjoner. 14 av de 17 departementene har i 2013 fått vesentlige merknader til budsjettgjennomføring og etatsstyring.

Uklarheter og manglende samordning i valg av finansielt rammeverk

– Statlige virksomheter kan føre regnskap etter flere regnskapsprinsipper, men de skal være dokumentert og ensartet over tid. Endring av regnskapsprinsipp i løpet av regnskapsåret kan skape vansker for virksomheten og føre til at vi ikke kan uttale oss om regnskapet, opplyser Foss.

Virksomheter som fører periodisert regnskap er anbefalt å følge statlige standarder. Enkelte departementer har i 2013 latt virksomheter avvike fra disse. Dette hindrer sammenligning av virksomhetenes regnskaper, både under hvert departement og i staten generelt. Riksrevisjonen har tatt opp dette i beretninger til flere virksomheter, og vil følge opp saken overfor Finansdepartementet.

Svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemer

Det er svakheter ved informasjonssikkerheten hos flere statsetater som forvalter store ikt-systemer og viktige samfunnsverdier: Brønnøysund-registrene, Jernbaneverket, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Forsvaret, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.

– Dette er også påpekt tidligere, og vi er særlig kritisk til at de ansvarlige departementene ikke har fulgt opp ikt-sikkerhet godt nok, sier Foss.

Riksrevisjonen viser til det ansvaret som Kommunal- og moderniseringsdepartementet (tidligere Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) har for en styrket og mer helhetlig ikt-sikkerhet i statsforvaltningen. Det ble påpekt allerede i 2009 at flere slike samordningsoppgaver ikke var gjennomført. Til tross for økt avhengighet av ikt, endret risikobilde og økt satsing på ikt-systemer, har departementet fortsatt ikke ferdig en plan for arbeidet med informasjonssikkerhet.

Mangler ved gjennomføring av flere tjenester av stor betydning for sikkerhet og velferd

Dårlig samordning mellom departementer og forvaltningsnivåer har ført til svakheter ved tjenester med virkning for sikkerhet, beredskap og velferd.

– Også dette er forhold som Riksrevisjonen har påpekt i flere år, sier Foss.

  • Sivilforsvarets evne til forsterkning av nød- og beredskapsetatene er fortsatt svak som følge av manglende bemanning, øvelse, materiell og utstyr.
  • Det er påvist stor variasjon i hvordan fylkesmennene utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser, og mangel på helhetlig oppfølging av kritiske forhold.
  • Arbeidet med å forebygge kriminalitet er ikke systematisk nok. Justis- og beredskapsdepartementet har ikke utarbeidet entydige retningslinjer for hvordan det skal organiseres, prioriteres og gjennomføres, og det har ført til store forskjeller mellom politidistriktene.
  • Kontrollen med kvalitet i privat vaktvirksomhet er ikke god nok.
  • Det legges ikke godt nok til rette for at innsatte i norske fengsler får en ny start etter soning.
  • Det følges ikke godt nok opp at barnevernsinstitusjonene til enhver tid har nødvendig bemanning og kompetanse.
  • En stor andel flyktninger bosettes ikke innen de fristene som er satt, og det er svakheter i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets samarbeid med kommunene, andre sektormyndigheter og fylkesmennene for å øke kapasiteten.

– Dette dreier seg ikke minst om å sørge for gode tilbud til mennesker i sårbare situasjoner, og å motvirke forverring med enda mer sosiale problemer for utsatte grupper, påpeker Foss.

Mangelfull styring av flere store prosjekter i forvaltningen

Riksrevisjonen har merknader om mangelfull styring og oppfølging av flere store og viktige statlige prosjekter.

– En del av disse har fått slike merknader også tidligere år. God planlegging og oppfølging er viktig for å oppnå gjennomføring med forventet kvalitet til angitt tid og kostnad, sier Foss.

Prosjekter som har fått slike merknader for 2013, er blant annet følgende:

  • moderniseringen av ikt i arbeids- og velferdsetaten for å realisere intensjonene med NAV-reformen, der urealistiske planer i første fase er avbrutt og videre omfang, kostnad og utfasing av gamle ikt-systemer ikke er avklart
  • Autosys-prosjektet i Statens vegvesen (kjøretøy- og førerkortregister), som også har betydelige kostnadsoverskridelser for konsulentkontrakter
  • Nasjonalt helseregisterprosjekt, der det mangler prioriteringer og avklaringer som er nødvendig for å sikre at kvaliteten i de nasjonale registrene blir som forutsatt
  • arbeids- og velferdsetatens forberedelse av ny a-ordning (for arbeids-giverrapportering om inntekts- og arbeidsforhold), der det blant annet mangler harmonisering av begreper og definisjoner som muliggjør gjenbruk av opplysninger i flere registre

– Uten modernisering er ikt-løsningene til hinder for at arbeids- og velferdsetaten kan løse primæroppgavene sine effektivt og med forventet kvalitet, og det er usikkert når de forbedringene som må til, kan gjennomføres. Arbeidsdepartementets styring har ikke tatt nok hensyn til ikt-moderniseringens kompleksitet og risiko, sier Foss.

Utfordringer med flere av forvaltningens styrings- og kontrollsystemer

Riksrevisjonen tar i flere merknader opp svakheter ved systemer for styring og kontroll, og registrerer at det kan være krevende å styre gjennom flere ledd.

Det er vesentlige merknader til forvaltningen og kontrollen av produksjonstilskudd til landbruket. Landbruks- og matdepartementet har ikke fulgt opp at dette fungerer godt nok. Tilskudd tildeles av kommunene, og revisjonen har for eksempel vist at flere kommuner har opplyst til fylkesmennene at de opplever det som ubehagelig å gjennomføre kontroller på grunn av nærhet til søkerne. Dette gir risiko for mangelfull kontroll og misligheter.

Det er også avdekket svakheter i styringen av de nasjonale sentrene i grunnopplæringen. Rapporteringen har vært aktivitetsbasert. Dette gjør det vanskelig for Kunnskapsdepartementet å vurdere og rapportere måloppnåelsen videre til Stortinget i Prop 1 S. Sentrene er også gitt midler til tilleggsoppdrag som de ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenke til høyre.

Revisjonsbrev til virksomheter som har fått vesentlige merknader er tilgjengelig gjennom lenke til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no.

Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 1 (2014–2015), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843