Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Stor spredning og usikker effekt av EØS-midlene – mål- og resultatstyringen bør styrkes

Stor spredning og usikker effekt av EØS-midlene – mål- og resultatstyringen bør styrkes

De norske EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i de nye EU-landene. Riksrevisjonen anbefaler å styrke mål- og resultatstyringen. – Det er positivt at fordelingen har blitt mer konsentrert, men en spredning på 147 programmer i 15 land gjør det fortsatt krevende å sikre at målene oppnås, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Publisert 17.09.2013 12:30

Dokument 3:15 (2012-2013) Riksrevisjonens undersøkelse av de norske EØS-midlene ble overlevert Stortinget 17. september 2013.

Undersøkelsen omfatter EØS-finansieringsordningene 2004–2009 og 2009–2014, fram til januar 2013. I perioden 2004–2009 ga Norge om lag 10 milliarder kroner til de mindre velstående EU-landene. I perioden 2009–2014 skal Norge bidra med i underkant av 14 milliarder kroner.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at prosjektene i perioden 2004–2009 i stor grad gjennomførte det de skulle, men det ble ikke lagt opp til å måle effekter av innsatsen verken i prosjektene, sektorene eller på nasjonalt nivå. Midlene ble fordelt på 1245 prosjekter innen ti sektorer.

Med bakgrunn i erfaringene fra finansieringsperioden 2004–2009 har Utenriksdepartementet innført en programbasert forvaltningsmodell for perioden 2009-2014. Hvert program er definert med et formål og forventede resultater. Under hvert program gis det støtte til prosjekter.

– Det er positivt at programmodellen legger til rette for en mer konsentrert og resultatstyrt innsats, noe som gir bedre forutsetninger for å oppnå gode resultater. Det er imidlertid et høyt antall programmer på mange sektorområder, og dette gir risiko for svakere måloppnåelse enn om innsatsen hadde vært fordelt på færre og større programmer i de enkelte landene, sier riksrevisor Kosmo.

Riksrevisjonen konstaterer at arbeidet med å måle effekter er styrket, men påpeker at programmene først og fremst gir informasjon om omfanget av innsatsen, i mindre grad om effekter og langsiktige virkninger.

– Utenriksdepartementet anbefales å legge enda mer vekt på resultatbasert styring, sier Kosmo.

Programmodellen har gitt et nytt forvaltningsnivå i mottakerlandene med programoperatører som skal administrere et stort antall prosjekter. Det innebærer også at mens de norske EØS-midlene øker med omlag 37 prosent fra perioden 2004–2009 til 2009–2014, forventes administrasjons-kostnadene å øke med 76 prosent.

– Riksrevisjonen anbefaler Utenriksdepartementet å følge opp den komplekse forvaltningsmodellen for å ivareta kontrollbehov og sikre god resultatoppnåelse. En størst mulig del av midlene må gå til programmer og prosjekter i mottakerlandene, sier Kosmo.

For perioden 2009–2014 er det et overordnet mål å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. Kontakten blir nå bedre ivaretatt ved at 23 norske programpartnere har inngått programsamarbeid med programoperatører i mottakerlandene.

– Det er positivt at de bilaterale relasjonene på programnivå er styrket, sier Kosmo.

Utenriksministeren opplyser i sitt svar at forhandlingsprosessen for nåværende ordning førte til at man i flere land har endt opp med et større antall programmer enn ønskelig fra norsk side, noe som har skapt kapasitetsutfordringer på mottaker- og giversiden, men mener at programmodellen ikke kan klandres for dette. Statsråden viser videre til at å etablere felles forståelse for resultatbasert styring vil trenge tid. Siden EØS-midlene omfatter 15 relativt ulike land og en rekke nye samarbeidspartnere både på mottaker- og giversiden, samt giverlandene Norge, Island og Liechtenstein, er dette en krevende prosess, skriver statsråden.

Den nye programmodellen, med utvidet bilateralt samarbeid, mer helhetlige prosjektporteføljer, bedre kontroll og styring, forventes å styrke resultatoppnåelsen. I lys av dette fremstår ikke økningen av administrasjonskostnadene som urimelig høy, skriver utenriksministeren.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenken til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:15 (2012–2013), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Relatert innhold

 Kontaktperson

Ekspedisjonssjef Kjell Bildøy,
tlf. 22 24 12 09, mobil 922 16 345

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843