Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Lite effekt av tiltak som skal redusere energibruken i bygg
Dokumentets forsideillustrasjon: energimerkingsbølger, husomriss med ulike oppvarmingsmetoder

Lite effekt av tiltak som skal redusere energibruken i bygg

​Økonomiske støtteordninger og andre virkemidler for å redusere energibruk i bygg har hatt svært lite effekt, viser Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg. – Stortingets forutsetning om å redusere energibruken i bygg betydelig fram mot 2020 vil ikke bli oppfylt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 24.11.2015 13:00

Dokument 3:4 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg ble overlevert Stortinget 24. november.

Fra 1990 til 2010 økte energibruken i landets nesten fire millioner bygg med 33 prosent. Det er et vedtatt politisk mål å redusere energibruken i bygg vesentlig innen 2020.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at de juridiske virkemidlene for energi-effektivisering ikke fungerer for eksisterende bygg, at de økonomiske virkemidlene reduserer energibruken lite, og at det er behov for mer informasjon og samordning.

– Vi anbefaler Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniserings-departementet å se nærmere på hvordan støtte- og låneordningene i Enova og Husbanken fungerer, og å styrke informasjon og samordning – med Enova, Husbanken og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sentrale aktører, sier riksrevisor Foss.

Energieffektivisering i eksisterende bygg vil være helt avgjørende for å oppnå en betydelig reduksjon av energibruken i bygg innen 2020. – Vår undersøkelse viser at sentrale virkemidler for dette har lite effekt, sier Foss.

Riksrevisjonen konstaterer at uklarheter i regelverket gjør at energikravene anvendes lite overfor eksisterende bygg. Myndighetene har ikke kunnskap om i hvilken grad kravene faktisk blir etterlevd, og det gjelder både eksisterende bygg og nybygg. Et flertall av kommunene fører ikke tilsyn med dette, og de tilsyn som gjennomføres er ikke egnet til å vise om kravene blir fulgt.

I perioden 2005–2014 har Enova bidratt med om lag 2,2 milliarder kroner til energieffektivisering i yrkesbygg. Tilskudds- og låneordningene utløser imidlertid mindre reduksjon i energibruk enn forventet. Enovas tilskudd til yrkesbygg gir etter Riksrevisjonens beregninger, basert på måling av faktisk energibruk, en samlet reduksjon på 1,8 prosent per år. Enovas anslag, som er basert på teoretisk beregnede verdier, er 9,3 prosent per år.

Yrkesbygg står for om lag 43 prosent av den samlede energibruken i bygg.

– Dette tilsier at reduksjon av energibruken i slike bygg har stor betydning, sier Foss.

Videre har Enovas ordning med støtte til helhetlig oppgradering av boliger svært lite effekt; bare 113 har fått slik støtte siden ordningen ble etablert i 2013. Og Husbankens grunnlån vil på kort sikt bidra lite; bare 10 prosent av disse midlene går til eksisterende bygg.

– Husbanken bør gjøre låneordningen bedre kjent. Og til tross for Enovas brede informasjonsaktivitet, er det behov for mer informasjon også fra Enova og NVE, særlig overfor husholdninger, borettslag og sameier, framholder riksrevisor Foss.

Olje- og energiministeren opplyser at Enovas rolle vil bli gjennomgått i den kommende energimeldingen.

Kommunal- og moderniseringsministeren vil vurdere innretningen av Husbankens grunnlån, intensivere informasjonsarbeidet, sette i gang arbeid for å få kunnskap om hvorvidt regelverket etterleves, og fortsette arbeidet med å styrke samordningen mellom aktørene.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenken til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:4 (2015–2016), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Kontaktperson

​Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, tlf. 22 24 11 74, mobil 911 52 826

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843