Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Norge mangler gode helseregistre på viktige områder
Tastatur, skjema, siluetter av mennesker fra spebarn til gammel, eldre kvinne i sykehusseng, kvinnelig lege FOTO: Shutterstock

Norge mangler gode helseregistre på viktige områder

​Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. – Både Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 16.01.2018 13:00

Dokument 3:3 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål er overlevert Stortinget 16. januar.

Helseregistrene er en sentral informasjonskilde for beslutninger, tiltak og prioriteringer i helsetjenesten. Det er to typer helseregistre: medisinske kvalitetsregistre og lovbestemte helseregistre. De medisinske kvalitetsregistrene er opprettet for å kunne dokumentere behandlingsresultater systematisk, og med det gi grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. De lovbestemte helseregistrene er etablert for å ivareta landsomfattende oppgaver som helseovervåkning, forebygging, beredskap, finansiering og styring av helsetjenesten.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange av registrene har helsedata som er lite brukt. 11 av 64 registre leverte i perioden fra juni 2015 til juni 2016 verken ut informasjon eller offentliggjorde analyser på andre måter enn i årsrapporter. – Formålet med et helseregister må jo være at dataene skal formidles og brukes, sier Foss.

Mange registre har heller ikke data med ønsket kvalitet. Det er store mangler ved eller usikkert om 26 av de 64 undersøkte registrene fanger opp alle sykdomstilfeller. I en tredel av registrene vurderes egne data ikke å være godt nok oppdatert, og i nær halvparten av de lovbestemte registrene anses dataene som ikke egnet for sammenligninger over tid.

– Slike mangler gir lite pålitelig og oppdatert informasjon for vurdering av utviklingen i pasientbehandlingen og for styring av helsetjenesten, konstaterer Foss. Han viser til at Helsedirektoratet anslår at halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene må videreutvikles før de kan brukes som kilde til kvalitetsvurdering.

I tillegg mangler det helsedata på flere store sykdomsområder. Det gjelder blant annet muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser. – Dette gjør det vanskelig å vurdere effekten av og å forbedre pasientbehandlingen, sier Foss.

De regionale helseforetakene har ansvaret for å etablere, drifte og finansiere de nasjonale kvalitetsregistrene. Opprettelsen av nye nasjonale medisinske registre avhenger av lokalt initiativ og tilslutning fra alle de regionale helseforetakene.

– Verken de regionale helseforetakene eller departementet har prioritert og styrt etableringen av helseregistre godt nok. Det mangler en nasjonal plan som sikrer at helseregistre som dekker de store sykdomsområdene prioriteres, påpeker Foss.

Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tatt i bruk virkemidler som er tilpasset mål og utfordringer for helseregistre, mener Riksrevisjonen. – Det mangler reell resultatstyring og oppfølging, og de regionale helseforetakene må samarbeide og få på plass felles system og løsninger for bedre kvalitet og bruk av helsedataene, sier Foss.

Du finner dokumentet og sammendrag gjennom lenke til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, telefon 22 24 00 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:3 (2017−2018), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Kontaktpersoner

​Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, tlf. 22 24 11 74, mobil 911 52 826  og kommunikasjonsrådgiver Stein Morch, tlf. 22 24 12 66, mobil 950 29 904

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843