Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Mangelfull oppfølging av IKT-satsingen i helsetjenesten

Mangelfull oppfølging av IKT-satsingen i helsetjenesten

Til tross for ti år med nasjonale satsinger på IKT og helse, er store deler av informasjonsflyten i helsetjenesten fortsatt papirbasert.  Elektronisk pasientjournal i sykehusene har til nå i begrenset grad bidratt til bedre samhandling og ressursutnyttelse. – Helse- og omsorgsdepartementet har ikke ivaretatt sitt ansvar for å følge opp de nasjonale IKT-satsingene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Publisert 22.04.2008 13:25

Riksrevisjonens undersøkelse om IKT i sykehus og elektronisk samhandling i helsetjenesten, Dokument nr. 3:7 (2007–2008), ble overlevert Stortinget 22. april 2008.

Gjennom ti år har det vært et mål at epikriser og henvisninger skal sendes elektronisk mellom sykehus og fastlege. Riksrevisjonens undersøkelse viser at fortsatt sendes rundt halvparten av epikrisene bare på papir, og bare 8 prosent av henvisningene sendes elektronisk.

Undersøkelsen viser også at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i liten grad er tatt i bruk for å bedre samhandlingen mellom sykehus og kommunale pleie- og omsorgstjenester. – Et godt samarbeid mellom de ulike delene av helsetjenesten er viktig for å sikre pasientene god behandling, pleie og oppfølging. Det er helt nødvendig å ta i bruk flere virkemidler for å realisere målene om elektronisk samhandling mellom sykehus, fastleger og kommunale pleie- og omsorgstjenester, sier Kosmo.

En av de viktigste IKT-satsingene i helseforetakene er innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ). Undersøkelsen viser at alle helseforetak unntatt ett har innført EPJ, men den elektroniske journalen har ikke erstattet papiret. I de fleste helseforetakene er papirjournalen fortsatt viktig, og mange manuelle rutiner brukes fremdeles. Ledelsen i mange helseforetak er for lite opptatt av å legge til rette for en god utnyttelse av EPJ, og arbeidet med å planlegge og realisere gevinster har hittil ikke fått nok oppmerksomhet i helseforetakene.

– Både helseforetakene og de regionale helseforetakene har et ansvar for å sikre at EPJ-systemene som er innført, bidrar til at sykehusene kan løse sine oppgaver på en bedre måte. Dette er ledelsesoppgaver som departementet må forvisse seg om at blir høyere prioritert, sier Kosmo.

Etter Riksrevisjonens vurdering har Helse- og omsorgsdepartementet ikke ivaretatt sitt ansvar for å sikre at IKT utnyttes som et virkemiddel for å oppnå en bedre helsetjeneste og en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Sosial- og helsedirektoratet har hatt ansvaret for å gjennomføre den nasjonale strategiplanen S@mspill 2007, men direktoratets virkemidler har vært begrensede. Riksrevisjonen har reist spørsmål om manglende samsvar mellom ansvar og virkemidler har ført til at målene ikke er nådd. Riksrevisjonen har også reist spørsmål om departementet har stilt tydelige nok krav til hvordan de regionale helseforetakene skal bidra til å realisere målene i strategiplanen.

Dokumentet kan hentes fra dette nettstedet, følg lenken til høyre, eller bestilles fra Akademika bokhandel, tlf. 800 80 960 / 22 18 81 00.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dok. nr. 3:7 (2007–2008), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843