Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Investeringer for forskning i Arktis bør utnyttes bedre
Dokumentets forsideillustrasjon: Mikroskop, sel, kart, skip, antenne

Investeringer for forskning i Arktis bør utnyttes bedre

Norske midler til forskningsinfrastruktur på Svalbard er investert både i laboratorier og forskningsstasjoner som forutsetter at forskere er til stede, og instrumenter som laster ned data uavhengig av tilstedeværelse. – Disse investeringene bør utnyttes bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 29.09.2014 11:00

Dokument 3:13 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis ble oversendt Stortinget 29. september 2014.

Stortinget har framhevet at Norge skal være en ledende polarforsknings-nasjon. Norsk forskningsvirksomhet og norske forskningsbaser på Svalbard skal også være virkemidler for å understøtte nasjonale interesser på Svalbard og for å nå ulike mål i Arktis. I tillegg har Norge lange tradisjoner med forskningsfartøy i arktiske farvann.

Relativ siteringshyppighet er et vanlig mål på forskningsinnflytelse. Undersøkelsen viser at Norge i 2012 innenfor polarforskning i Arktis rangeres som nr. 17 av 22 nasjoner. Når det gjelder svalbardforskning isolert, lå Norge på en 6. plass av 15 nasjoner for publikasjoner fra perioden 2005-2009. Undersøkelsen viser at det er rom for å utnytte viktige deler av forsknings-infrastrukturen vesentlig bedre, blant annet har flere av installasjonene betydelig ledig kapasitet. Antall norske registrerte forskerdøgn i Ny-Ålesund er redusert med vel 20 prosent siden 2011.

– Kunnskapsdepartementet bør vurdere tiltak for økt, norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund, sier riksrevisoren.

Et forskningsfartøys funksjonelle levetid er anslått til å være 30 år. Undersøkelsen viser at fire av fem norske forskningsfartøy som opererer i arktiske farvann, er over eller nær den funksjonelle levealderen. Et skips økende behov for vedlikehold fører til lengre perioder der skipet ikke kan brukes operativt. Utover det nye isgående fartøyet som bygges nå, foreligger det ikke planer for utskifting av fartøyene.

– Dette kan på sikt få negative konsekvenser for blant annet norsk havforskning og overvåking av klimaendringer, sier Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen viser også at det mangler gode nok systemer som sørger for og kontrollerer at forskningsdata som innhentes, gjøres tilgjengelig for andre. Det er viktig at Kunnskapsdepartementet sammen med andre departementer følger opp OECD-kravene for deling av vitenskapelige data bedre.

– Forskningsrådets arbeid med å utvikle krav til tilgjengeliggjøring av forskningsdata er imidlertid et viktig skritt for å utnytte infrastrukturen bedre, sier Foss.

Kunnskapsministeren ser at det er rom forbedringer og skriver i sitt svarbrev at berørte departementer og brukere av infrastrukturen vil arbeide videre med dette.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenken til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:13 (2013–2014), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Kontaktperson

​Ekspedisjonssjef Kjell Bildøy, tlf. 22 24 12 09, mobil 922 16 345

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843