Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Flere departementer har svak styring og oppfølging av statlige selskaper

Flere departementer har svak styring og oppfølging av statlige selskaper

​​Riksrevisjonen tar i sin kontroll av departementenes forvaltning av statlige selskaper i 2017 særlig opp sju forhold der det påpekes behov for mer aktiv oppfølging. Merknadene gjelder godtgjørelser til styrer og daglig ledere, håndtering av innsideinformasjon, kostnadsvekst og lønnsomhet i Avinor, utnyttelse av legekapasiteten i sykehusene, Helse Sør-Østs investeringer i ny radiologiløsning og digital fornying, samt styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten og prosessen med styrevalg til helseforetakene.

Publisert 06.11.2018 13:00

Dokument 3:2 (2018–2019) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 er overlevert Stortinget 6. november. Kontrollen har omfattet i alt 110 selskaper og foretak. Sju forhold som er undersøkt nærmere, har ført til følgende hovedmerknader:

Godtgjørelser til mange styrer og daglig ledere i statsselskaper har økt betydelig mer enn lønnsveksten generelt og målet om å holde et moderat nivå

Godtgjørelser til 27 av styrene og 24 av de daglige lederne i 43 undersøkte selskaper har de siste årene økt betydelig mer enn den generelle lønnsveksten. For ni av styrelederne utgjorde økningen i 2015–2017 over 10 prosent, og sju av de daglige lederne fikk i 2014–2017 lønnsøkninger på mellom 20 og 40 prosent.

– Dette er i mange tilfeller langt over det moderate nivået som regjeringen har gitt signaler om. Godtgjørelsene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Flere av selskapene informerer også for lite om kostnadene til styrer og daglig ledere med den rapporteringen de har i årsregnskapene. Dette er kritikkverdig, sier Foss.

Departementer har ikke god nok intern håndtering av innsideinformasjon

Departementenes retningslinjer gir ikke god nok veiledning i å identifisere den innsideinformasjonen de har som sektormyndighet. Selv om departementene ikke er lovpålagt å føre innsidelister, vil listeføring være et viktig hjelpemiddel for å ivareta kravet som loven stiller om at den som har innsideinformasjon, skal utvise tilbørlig aktsomhet i sin behandling av denne. Riksrevisjonens undersøkelse av tre departementer viser at det ikke føres innsidelister i alle tilfellene der det foreligger innsideinformasjon.

– Det er kritikkverdig at departementene ikke har sett det som en risiko at innsideinformasjon kan misbrukes eller komme på avveie, og heller ikke kontrollerer om de ansatte kjenner regelverket og om de håndterer informasjon på en forsvarlig måte. Det er viktig for tilliten både til verdipapirmarkedene og forvaltningen at departementene håndterer innsideinformasjon på en betryggende måte, sier Foss.

Avinors ledelse, styret og Samferdselsdepartementet følger ikke opp selskapets kostnadseffektivitet godt nok

Avinor har hatt stor inntektsvekst, men kostnadene har økt enda mer. I perioden 2010–2017 har Avinors driftskostnader per passasjer økt kraftig. Selskapet har hatt store investeringsprosjekter, men også kostnadsvekst på andre områder. Så mye som halvparten av de 20 største investeringsprosjektene overholder ikke de opprinnelige kostnadsrammene.

– Etter Riksrevisjonens vurdering er kostnadsveksten og en svekket lønnsomhetsutvikling kritikkverdig og ikke i tråd med kravet om effektiv drift. Ledelsen og styret følger for lite opp at kostnadene for de store investeringsprosjektene er innenfor vedtatte rammer, og Samferdselsdepartementet har ikke sikret seg god nok informasjon til å følge med på om Avinor utfører samfunnsoppdraget og oppgavene kostnadseffektivt, sier Foss.

I Avinors regnskaper er det ikke mulig å skille ut kostnadene ved forretningsmessig drift og ved samfunnsoppdraget og samfunnspålagte oppgaver.

Kortsiktig planlegging og lite systematisk oppfølging fører til at mange poliklinikker ikke får utnyttet legekapasiteten godt nok

Polikliniske konsultasjoner utgjorde 84 prosent av alle somatiske pasientkontakter i 2017. Mange av disse pasientene får ikke time innen planlagt tid, og om få år vil etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øke enda mer som følge av at det blir mange flere eldre. Dette krever mer systematisk planlegging og oppfølging som kan føre til mer effektiv bruk av legeressursene.

– Helseforetakene utnytter ikke legekapasiteten ved mange poliklinikker godt nok. Vi ser at det er store forskjeller mellom poliklinikkene i hvor langt fram de planlegger. De som har god og lengre planlegging oppnår både bedre kapasitetsutnyttelse og at flere pasienter får time innen planlagt tid, konstaterer Foss.

Den viktigste årsaken til kortsiktig planlegging er manglende oversikt over legeressursene. Mer brukervennlige elektroniske systemer og bedre rutiner for prioritering av pasienter kan også bidra til mer effektiv bruk av legekapasiteten.

Stor kostnadsoverskridelse og uviss måloppnåelse for Helse Sør-Østs program for digital fornying – foreløpig kostnadsøkning fra 5,5 til 6,2 milliarder kroner

Stortinget ble høsten 2013 informert om at Helse Sør-Østs program Digital fornying, som skal gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet, økt effektivitet og bedre samhandling, var beregnet å koste 5,5 milliarder kroner. Flere av delprogrammene er siden enten stanset, forsinket eller nedskalert. Programmet har hittil kostet 6,2 milliarder kroner. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke noe klart estimat av sluttkostnaden. Det er foreløpig bokført tap på rundt 270 millioner kroner. Det er uklart om ambisjonene blir nådd og når arbeidet, som skulle vært ferdig i 2017, ventes avsluttet. 

– Modernisering av IKT-infrastrukturen i den største helseregionen har stor betydning både helsepolitisk og økonomisk. Riksrevisjonen mener at Stortinget burde ha fått en samlet orientering om status for programmet, sier Foss. 

Helse Sør-Østs gjennomføring av felles regionalt radiologiprogram er sterkt kritikkverdig

Felles radiologiløsning for helseforetakene i regionen er ett av delprogrammene i Digital fornying. Arbeidet har pågått i sju år med en løsning som har vist seg å ikke være god nok og nå er avbestilt. Det er brukt 270 millioner kroner på selve programmet; samlet økonomisk tap er ennå ikke kjent.  De styrende organene har ikke forvaltet myndigheten sin på en målrettet og god måte, og ikke fulgt opp leverandøren godt nok. Manglende risikostyring og beslutningsevne i styrende organer har ført til at det over lang tid er brukt betydelige ressurser på en løsning som ikke var brukbar.

– Helse Sør-Øst klarte ikke å sørge for at det i grunnlaget for anskaffelsen ble avklart og tydelig nok hvilken løsning sykehusene hadde behov for, heller ikke å kvalitetssikre tilbudene godt nok. Det er sterkt kritikkverdig at styringen av programmet har vært så svak, og det er alvorlig at dette kan ha gått ut over pasientsikkerheten, sier Foss.

Styrer i helseforetakene har for passiv oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten – og departementet bør forbedre prosessen med styrevalg

 Riksrevisjonens konstaterer at de fleste styrene får mye informasjon, men følger selv for lite aktivt opp at de får god nok informasjon om vesentlige utfordringer til å kunne føre tilsyn med at det er forsvarlig drift og systematisk kvalitetsforbedring.

– Det er kritikkverdig at mange av styrene ikke følger opp bedre at risikostyringen og styringssystemet bidrar til å forbedre kvaliteten på tjenestene og pasientsikkerheten, sier Foss.

Prosessen som Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene har for valg av styrer for foretakene, sikrer ikke at de får en sammensetning med best mulig kompetanse.

– Prosessen med valg av styrer for helseforetakene er enklere og mindre dokumentert enn de rutinene som Nærings- og fiskeridepartementet har for styrevalg, og den gir blant annet begrenset innsikt i hvordan styrene fungerer og mangler spesifikasjon av ønsket kompetanse, konstaterer Foss.

Du finner dokumentet gjennom lenke til høyre. 

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:2 (2018−2019), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Innholdsredigering

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, tlf. 911 52 826 og kommunikasjonsrådgiver Stein Morch, tlf. 950 29 904

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843