Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Pressemelding: Dokument nr. 3:3 (2001-2002) - Uførepensjon og yrkesrettet attføring

Pressemelding: Dokument nr. 3:3 (2001-2002) - Uførepensjon og yrkesrettet attføring

Stortinget har fått overlevert Dokument nr. 3:3 (2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse om uførepensjon og yrkesrettet attføring.
Publisert 09.11.2001 15:00

Undersøkelsen viser at det i flere år har vært en stadig synkende andel blant de nye uførepensjonistene som har prøvd yrkesrettet attføring før uførepensjon blir tilstått. Bare 1 av 7 nye uførepensjonister i 2000 har prøvd yrkesrettet attføring. Etter Riksrevisjonens vurdering synes Arbeids- og administrasjons­departementet i liten grad å være villig til å erkjenne at den lave bruken av yrkesrettet attføring er et problem i forhold til den høye tilgangen av uførepensjonister. Riksrevisjonens framhever også at ambisjonsnivået bør økes ytterligere, spesielt i forhold til personer der det ikke er åpenbare grunner til at attføring ikke er hensiktsmessig.

Gjennom Stortingets behandling i 1992 av Attføringsmeldingen ble det bestemt at uførepensjon skulle forebygges gjennom blant annet økt satsing på yrkesrettet attføring.

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere effektiviteten i trygdeetatens og Aetats arbeid med yrkesrettet attføring før uførepensjon eventuelt blir tilstått, og samarbeidet mellom etatene i denne forbindelse.

I perioden fra 1993 til og med 2000 har det vært en vedvarende økning i antallet uførepensjonister. Ved utløpet av 2000 var nærmere 10 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uførepensjonert. For aldersgruppene mellom 20 og 44 år er antallet nye uførepensjonister doblet i perioden. Samtidig er det en stadig synkende andel blant de nye uførepensjonistene som har prøvd yrkesrettet attføring de siste tre årene før pensjonen tilstås. Fra 1996 til 2000 har denne andelen sunket fra 17,8 til 14,2 prosent. Det er heller ikke mange av de nye uførepensjonistene som har prøvd andre aktive tiltak i form av bedriftsintern attføring eller aktiv sykmelding.

Undersøkelsen viser at trygdeetaten vurderer enkelte personer som for friske til å uførepensjoneres, mens Aetat vurderer de samme som for syke og for lite konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Det tok uforholdsmessig lang tid å komme fram til enighet mellom etatene om felles mål og prioriteringer, samt å gi skjerpede og felles signaler om å prøve flere på attføring. Både hensynet til samfunnsøkonomien og de yrkeshemmede tilsier at arbeidet med å bedre samarbeidet mellom etatene nå gis økt prioritet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet erkjenner at mangel på egnede tiltaksplasser for yrkeshemmede med psykiske lidelser er en stor utfordring. Gruppen med psykiske lidelser utgjorde i 1999 nær halvparten av nye uførepensjonister under 40 år, og Riksrevisjonen har understreket betydningen av at tiltakstilbudet i Aetat bedre blir tilpasset behovet, samtidig som helsetjenestens tilbud styrkes.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet erkjenner at økt uførepensjonering og utstøting fra arbeidslivet over tid har blitt et stadig større problem både for den enkelte og for samfunnet under ett. Departementene har framhevet at en rekke tiltak er iverksatt de senere årene for å styrke innsatsen på området.


Lenke til dokumentet ligger i høyre kolonne. Dokumentet kan også bestilles fra Akademika bokhandel, tlf. 22 11 67 70.

Dokumentet har sperrefrist fredag 9. november 2001 kl. 09.00.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843