Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Tilskudd til næringsutvikling i landbruket innfrir ikke fastsatte mål - Dokument nr. 3:5 (2007-2008)

Tilskudd til næringsutvikling i landbruket innfrir ikke fastsatte mål - Dokument nr. 3:5 (2007-2008)

De sentrale tilskuddsordningene innen næringsutvikling i landbruket innfrir ikke målene Stortinget har satt. Tilskuddene har begrenset effekt bl.a. når det gjelder lønnsomhet, bosetting og sysselsetting. – Midlene bør i større grad forvaltes i tråd med de målene som er satt for disse sentrale økonomiske virkemidlene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Publisert 15.01.2008 13:28

Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket, Dokument nr. 3:5 (2007–2008), ble overlevert Stortinget 15. januar 2008.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Verdiskapingsprogrammene for mat (VSP-mat) og bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) forvaltet av Innovasjon Norge gir resultater i tråd med de målene Stortinget har fastsatt. Tilskuddene skal bidra til å videreutvikle det eksisterende landbruket og skape ny næringsvirksomhet. I perioden 2001-2006 er det bevilget 2,3 milliarder kroner til disse tilskuddene.

Undersøkelsen viser at BU-midlene i varierende grad øker lønnsomheten, og at midlene har begrenset effekt på bosetting og sysselsetting. Det er gårdbrukere som har mottatt tilskudd til utvikling av ny næringsvirksomhet, som for eksempel gårdsturisme og produksjon av lokal nisjemat, som oppnår de beste resultatene. En stadig lavere andel av tilskuddene gis imidlertid til utvikling av nye næringer.

Undersøkelsen viser også at det er en sammenheng mellom tilskuddenes størrelse og den effekten de har. Praksis viser likevel at tilskuddene gjennomgående er lave. Dette bidrar til at målene ikke blir nådd.

I nær halvparten av de støttede prosjektene bidrar ikke midlene til utvikling av nye næringer og til produksjon av nye produkter. Det finnes ingen oversikt som viser at VSP-mat fører til økt lønnsomhet for bedrifter og for landbruks-næringen. For tiltak som er rettet mot kvinner, har BU-tilskuddet hatt større betydning for lønnsomhet, sysselsetting og bosetting.

Undersøkelsen viser videre at det ikke nødvendigvis er de prosjektene som har størst behov for midler, som mottar støtte. En tredjedel av prosjektene som har fått tilskudd eller landbruksrettede risikolån, kunne vært finansiert av private banker, og halvparten av prosjektene ville blitt iverksatt også uten tilskudd. Det er positivt at Innovasjon Norge samarbeider med private banker for å samfinansiere prosjektene, men de kan i større grad bidra med finansiering som supplerer det private lånemarkedet.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har det overordnede ansvaret for at virkemidlene bidrar til å nå målene som Stortinget har satt. Undersøkelsen avdekker at LMD ikke har lagt til rette for god nok styring, og det er mangelfull oversikt over resultater og effekter av midlene til næringsutvikling i landbruket.

- Landbruks- og matdepartementets styring og oppfølging må forbedres for at målene skal nås, bl.a. ved å styrke virkemidlene som målrettede tilskudd, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokumentet kan hentes fra dette nettstedet - følg lenken til høyre - eller bestilles fra Akademika bokhandel, tlf. 800 80 960 / 22 18 81 23.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tiknytning til Dok.. nr. 3:5 (2007-2008), jf. riksrevisjonslovens § 18 annet ledd, oppheves.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843