Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Hjelpetilbudet til barn og unge med psykiske problemer er for dårlig - Dokument nr. 3:7 (2006-2007)

Hjelpetilbudet til barn og unge med psykiske problemer er for dårlig - Dokument nr. 3:7 (2006-2007)

Behovene for tjenester til barn og unge med psykiske problemer dekkes ikke godt nok, og dette fører til lange ventetider. Bosted og kompetanse er avgjørende for når pasientene får et tilbud, og hvor godt tilbudet er. Samarbeidet mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten fungerer dårlig i praksis, og dette påvirker situasjonen for pasientene på en negativ måte.
Publisert 10.05.2007 11:58

Dette er noen av konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn og unge med psykiske problemer, Dokument nr. 3:7 (2006–2007), som ble overlevert Stortinget 10. mai 2007.

Målet med undersøkelsen har vært å belyse i hvilken grad barn og unge under 18 år med psykiske problemer får et tilfredsstillende tilbud fra kommunene og poliklinikkene, om samarbeidet mellom tjenesteyterne fungerer godt, og om kvaliteten i resultatrapporteringen er tilfredsstillende.

Undersøkelsen viser at målene som er satt innenfor barne- og ungdomspsykiatrien delvis er nådd ifht. kapasitet, men ventetiden er lang og økende. Årsakene er flere. Selv om kapasiteten har økt, har ikke dette utjevnet de geografiske forskjellene, og økningen i produktivitet har ikke vært så stor som forutsatt. Dessuten er det en skjev fordeling av fagårsverkene, og samarbeidet mellom de kommunale tjenestene og mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten fungerer dårlig.

Et velfungerende samarbeid er en nødvendig forutsetning for god kvalitet i tjenestene. Svært få pasienter får utarbeidet individuell plan, og de ulike tjenestenivåene har oppfattet det som uklart hvor ansvaret for å utarbeide en slik plan ligger. Det er også mangler og svakheter ved andre verktøy som henvisningsskjemaer og epikriser (samlede opplysninger om pasientens sykehistorie). For eksempel kan epikrisene utebli eller de sendes ut for sent. Dette mener Riksrevisjonen er uheldig fordi tilbudet blir dårligere og mindre koordinert.

Undersøkelsen viser at produktivitetsindikatorene for å registrere behandlingsaktivitetene kan påvirkes uten at dette skyldes endringer i tjenesteproduksjonen, for eksempel ved å endre konsultasjonsmønster. Uten gyldige og pålitelige indikatorer er det etter Riksrevisjonens vurdering uheldig å knytte finansieringen av poliklinikkene direkte til registreringen av behandlingsaktiviteten, slik det er gjort i dagens refusjonssystem. Det kan blant annet gi utilsiktede konsekvenser for organiseringen av tilbudet , f.eks virker systemet hemmende på bruken av ambulante team, som sentrale myndigheter har ønsket å stimulere til.

Riksrevisjonen mener at måloppnåelsen framstår som bedre enn den i realiteten er. Undersøkelsen viser at det var en liten økning i antall nyhenviste pasienter fra 2004 til 2005, og at ventetiden øker, men likevel rapporteres det om en økning i pasienttallene. Etter Riksrevisjonens vurdering kan dette bare forklares ved at det går lengre tid mellom hver konsultasjon med pasientene.

Rent generelt mangler det styringsdata for de kommunale tjenestene til barn og unge med psykiske problemer, og det er store svakheter ved sentrale styringsdata for den polikliniske virksomheten. Dette medfører at departementet ikke har tilstrekkelig oversikt over hvordan utviklingen har vært fra opptrappingsplanen startet opp og fram til i dag.

Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering, inneholder rapporten en rekke funn som er viktige for endring og videre utvikling av tjenestene. I sine kommentarer til undersøkelsen omtaler departementet en rekke utviklingsprosjekter som er igangsatt eller er under igangsetting, og som forventes å gi positiv effekt for tilbudet til barn og unge med psykiske problemer.


Riksrevisor Jørgen Kosmos kommentar:
-Det er uakseptabelt at så få barn og unge med psykiske problemer har fått utarbeidet individuell plan, og at det for mange ikke er klart hvor ansvaret for dette ligger. Det er også forbausende at samarbeidet mellom de ulike nivåene i tiltakskjeden er så dårlig at det har direkte konsekvenser for pasientene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo i en kommentar.


Lenke til dokumentet ligger i høyre kolonne. Det kan også bestilles fra Akademika bokhandel, tlf. 800 80 960 / 22 18 81 23.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dok. nr. 3:7 (2006–2007), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843