Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Mangelfull kvalitet i de akuttmedisinske tjenestene - Dokument nr. 3:9 (2005-2006)

Mangelfull kvalitet i de akuttmedisinske tjenestene - Dokument nr. 3:9 (2005-2006)

I tre av fem helseregioner mangler over halvparten av ambulansepersonellet fagbrev. Pasientene kan risikere å måtte vente lenge i akuttmottaket før de får behandling. Riksrevisjonen reiser også spørsmål om det i alle distrikter er tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot en kostnadseffektiv drift av ambulansetjenesten.
Publisert 28.06.2006 11:55
Dette er noen av konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten, Dokument nr. 3:9 (2005–2006), som ble overlevert Stortinget 28. juni.

Målet med undersøkelsen har vært å belyse i hvilken grad befolkningen har tilfredsstillende og likeverdig tilgjengelighet til medisinsk nødhjelp gjennom de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK-sentralene), ambulansetjenestene og akuttmottakene i sykehusene. I denne forbindelse er det blant annet sett på hvordan ressursene styres, organiseres og utnyttes.

Driftsutgiftene for ambulansetjenestene i 2004 var til sammen 2,3 milliarder kroner, og varierte fra 2,6 til 7,1 prosent av de regionale helseforetakenes totale driftsutgifter. I undersøkelsen reises det spørsmål om det i alle distrikter er tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot en kostnadseffektiv drift av ambulansetjenesten.

Undersøkelsen viser at i de 14 undersøkte AMK-distriktene får totalt 60 prosent av dem som ringer AMK-sentralen, hjelp innen 12 minutter. Det er likevel variasjoner i responstiden både mellom og innen de ulike distriktene. Undersøkelsen viser at det i enkelte distrikter er rom for forbedringer av responstidene.

I landet som helhet manglet 44 prosent av ambulansepersonellet fagbrev i 2004. Sosialkomiteen har understreket at det er viktig å stille faglige krav til personellet spesielt der avstanden til sykehus er lang. Likevel er andelen uten fagbrev høyest i Helse Nord med 73 prosent. I enkelte akuttsituasjoner har AMK-sentralene og ambulansetjenestene vanskeligheter med å få kontakt med vakthavende lege i kommunene.

I de tilfellene der pasienten blir kjørt til sykehus for videre behandling, kan pasienten risikere å måtte vente lenge i akuttmottaket før behandling blir gitt. Det er som regel en turnuskandidat som først vurderer pasientene. Effektiviteten i akuttmottaket kan bedres dersom personellet også omfatter mer erfarne leger. For å unngå unødig ventetid og opphopning i akuttmottaket er det også viktig å redusere andelen korridor-pasienter i sykehuset og sørge for at det ikke oppstår flaskehalser i pasientflyten.

Det framgår av undersøkelsen at det i liten grad rapporteres om resultater på akuttområdet. Riksrevisjonen har derfor reist spørsmål om departementet har nødvendig styringsinformasjon på et så viktig område, hvor hjelpen kan være livsnødvendig og det i tillegg ofte er lange reiseavstander.

Lenke til dokumentet ligger i høyre kolonne. Dokumentet kan også bestilles fra Akademika bokhandel, tlf. 800 80 960 / 22 18 81 00.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tiknytning til Dok. nr. 3:9, jf. Riksrevisjonslovens § 18 annet ledd, oppheves.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843