Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Lite kontroll og oppfølging av selskapsinterne transaksjoner over landegrensene
Symbol for nettverk, håndhilsing, jordkloden med pengesedler rundt, dollar

Lite kontroll og oppfølging av selskapsinterne transaksjoner over landegrensene

​Skatteetaten gjennomfører få kontroller av selskapsinterne transaksjoner over grensene, men selv et lite antall kontroller har ført til at skattepliktig inntekt er økt med i gjennomsnitt cirka 10 milliarder kroner per år. – Dette dreier seg om betydelige beløp.  Mer effektiv kontroll kan føre til riktigere beskatning og økte skatteinntekter, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 05.06.2018 13:00

Dokument 3:12 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene er overlevert Stortinget 5. juni.

Over 60 prosent av verdenshandelen over landegrensene skjer gjennom selskaper med interessefellesskap. I interne transaksjoner fastsetter disse priser over landegrensene, og dette påvirker beskatningsgrunnlaget i det enkelte land betydelig.

– Skattleggingen av flernasjonale selskaper er et stadig mer aktuelt tema i flere land. Skattemotivert prising og flytting av overskudd kan redusere beskatningen betydelig, konstaterer riksrevisor Foss.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at i perioden 2009–2016 har antall påbegynte kontroller av internprising for det enkelte året variert mellom 30 og 110 saker. Til tross for økte ressurser var antallet i 2016 på samme nivå som i 2009, nær gjennomsnittet for disse årene.

– Når de kontrollene som er gjennomført disse årene har resultert i at skattepliktige inntektsbeløp er korrigert med cirka 79 milliarder kroner, viser det at det er grunn til å prioritere dette området. Kontroll er viktig for å oppnå god etterlevelse av regelverket, påpeker Foss.

Kontrollsakene har i gjennomsnitt en behandlingstid på to år fra oppstart til vedtak, i tillegg kommer ofte klage og rettsbehandling. I 13 av 32 saker som er undersøkt, var behandlingstiden over 1000 dager. Undersøkelsen viser at Skatteetaten i en del saker er tilbakeholden med å følge opp at selskapene overholder sin opplysningsplikt og frister for dette.

– Skatteetaten bør kunne stille strengere krav og sette klarere frister, sier Foss.

Skatteetaten har sanksjonsmuligheter som tilleggsskatt og tvangsmulkt, men bruker disse lite i internprisingssaker. Ifølge Skattedirektoratet er det ofte vanskelig å sannsynliggjøre at betingelsene for tilleggsskatt er oppfylt i disse sakene, og det har henstilt om tilbakeholdenhet med bruk av dette. Fra 2017 kan det ilegges tvangsmulkt på inntil cirka 50 000 kroner når pliktige opplysninger ikke gis innen fastsatt frist. Skattedirektoratet vurderer beløpet som lavt og lite relevant for denne typen saker.

– Finansdepartementet har i flere budsjettproposisjoner understreket at kontroll av internprising er viktig og kan gi betydelig økt skatteinntekt, men har ikke sikret seg nærmere opplysninger om dette verken fra Skattedirektoratet eller ved egne evalueringer eller analyser. Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig, sier Foss.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenke til høyre.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:12 (2017−2018), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Kontaktpersoner

​Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, tlf. 22 24 11 74, mobil 911 52 826 og kommunikasjonsrådgiver Stein Morch, tlf. 950 29 904

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843