Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Samhandlingsreformen: – Kvaliteten på tjenestene må bli bedre
Illustrasjon: Helsepersonell i samtale, sengepasient i bakgrunnen

Samhandlingsreformen: – Kvaliteten på tjenestene må bli bedre

​Til tross for at kommunene etter samhandlingsreformen mottar sykere pasienter enn tidligere, har kommunene i liten grad økt kapasiteten eller styrket kompetansen. – Departementet må følge utviklingen nøye, også når det gjelder kvaliteten på tjenestene pasientene mottar i kommunene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 12.01.2016 13:00

Dokument 3:5 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen ble overlevert Stortinget 12. januar 2016.

Lite vekst i kommunenes kapasitet

Samhandlingsreformen ble innført i 2012, og skal gi bedre kvalitet på helsetjenestene for pasientene. Samtidig skal ressursene utnyttes bedre ved at kommunene tar ansvar for en større del av helsetjenestene.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at kommunene i større grad enn tidligere tar over pasienter fra sykehusene, men både kommuner og fastleger mener at mange blir skrevet ut for tidlig.

Selv om kommunene mottar sykere pasienter med større behov for behandling og pleie enn tidligere, har kommunene verken økt kapasiteten eller hevet kompetansen til ansatte nevneverdig etter innføringen av samhandlingsreformen. Undersøkelsen viser dessuten at en stor andel av kommunene ikke har styrket sitt tilbud til rus- og psykiatripasientene.

– Departementet må følge med på om planlagte tiltak styrker kompetansen i kommunehelsetjenesten i tilstrekkelig grad, påpeker Foss.

Dårlig ressursutnyttelse

Ett av virkemidlene som ble innført i forbindelse med samhandlingsreformen er Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD), som skal bidra til å redusere antall innleggelser i sykehus. Undersøkelsen viser at ØHD er lite brukt, og at flere kommuner benytter det som en del av kommunens ordinære helse- og omsorgstjeneste. Dette betyr at virkemiddelet ikke brukes slik Stortinget har forutsatt. Slik ØHD benyttes i dag, står ikke antall behandlede pasienter i et rimelig forhold til det offentliges utgifter.

– For at ØHD-tilbudet skal bidra til god bruk av samfunnets ressurser, er det viktig at departementet blant annet vurderer om økonomiske virkemidler kan bidra til at flere blir behandlet i kommunene i stedet for på sykehus, sier riksrevisoren.

Får ikke viktig informasjon

Mange kommuner og helseforetak mener at koordinator og individuell plan ikke bidrar nok til å ivareta behovet for brukere som trenger langvarige og koordinerte tjenester fra kommuner og sykehus. Verken kommuner eller sykehus mener de mottar de pasientopplysningene de trenger for å legge til rette for god behandling og oppfølging.

– Kvaliteten på informasjonen som utveksles må bli bedre. Når viktig informasjon om pasienten mangler eller kommer sent, er det utfordrende å legge til rette for riktig behandling, sier Foss.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenke til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no . Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no .

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:5 (2015–2016), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Kontaktperson

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, telefon 22 24 11 74, mobil 911 52 826

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843