Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk

Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk

Eierdepartementene har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne følge opp selskapene på en tilfredsstillende måte. Flere av de undersøkte selskapene har de senere årene satset på nye virksomhetsområder, uten at eierdepartementene har tilpasset sin oppfølging til selskapenes nye engasjementer. – Det er alvorlig at departementene ikke etterspør relevant informasjon for å sikre god oppfølging av statens mål med eierskapet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Publisert 17.01.2012 12:30

Dokument 3:2 (2011–2012) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 ble overlevert Stortinget 17. januar 2012. Målet for kontrollen er å vurdere om forvaltningen av statens interesser i selskaper er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Eierskapsutøvelsen er ikke tilstrekkelig tilpasset selskapenes egenart

Riksrevisjonens kontroll gir flere eksempler på at eierdepartementene i liten grad har fulgt opp selskapene i samsvar med selskapenes egenart og formålet med eierskapet:

  • En vesentlig del av overskuddet i Statkraft SF er i de siste årene investert i nye geografiske områder og produksjonsformer. Nærings- og handelsdepartementet har etter Riksrevisjonens vurderinger, i liten grad fulgt opp disse investeringene.
  • I årene etter at Mesta AS ble skilt ut fra Statens vegvesen skulle selskapet konkurrere om nye oppdrag. Samtidig hadde selskapet en betydelig kontraktsportefølje som var skjermet for konkurranse. Eierdepartementene fulgte i disse årene ikke opp selskapets resultater fra den konkurranseutsatte delen av virksomheten. Konsekvensen har vært at Mesta fikk betydelige økonomiske problemer etter at den skjermede virksomheten var avviklet.
  • Statoil ASA skal drives på et forretningsmessig grunnlag. For denne typen selskaper er det i eierskapsmeldingene klare forventninger om at staten skal utforme avkastningsmål og utbytteforventninger, og kommunisere disse til selskapet. Olje- og energidepartementet har så langt ikke utarbeidet og formidlet avkastningsmål og utbytteforventning til Statoil i samsvar med de forventningene som framkommer i regjeringens eierskapsmeldinger.

Riksrevisjonen mener at det innenfor selskapslovgivningen og øvrige rammer som Stortinget har satt, er betydelige muligheter for en mer aktiv eierskapsutøvelse overfor disse selskapene.

Svak oppfølging av sektorpolitiske mål

Tall fra Norsk pasientregister viser fortsatt store regionale forskjeller i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp. Riksrevisjonen mener at dette gir høy risiko for at ivaretakelsen av pasientrettighetene blir forskjellig avhengig av hvilken region pasienten tilhører. Videre viser resultatrapporteringen at det har vært en økning i andelen korridorpasienter i tre av fire helseregioner.

I 2010 kjøpte helseforetakene vikartjenester av helsepersonell for over 650 mill. kroner. Totalt gikk 25 prosent av kostnadene til kjøp av vikartjenester fra leverandører som ikke har rammeavtale med helseforetakene. Helseforetakene har ikke etablert systemer som viser om kjøp fra leverandører uten rammeavtale skyldes manglende leveringskapasitet hos avtaleleverandørene eller manglende lojalitet til bestillingsrutinene i helseforetakene.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at Nettbuss i de siste årene i liten grad har påvirket kollektivandelen i persontransportmarkedet, og at Samferdselsdepartementet i liten grad har fulgt opp målene som Stortinget har satt for kollektivutviklingen. Dette samsvarer etter Riksrevisjonens vurdering ikke med den viktigheten NSBs bussvirksomhet har som statlig virkemiddel på kollektivtransportområdet.

Svak avkastning i flere selskaper med forretningsmessige mål

Flere selskaper med forretningsmessige mål har hatt svak avkastning over tid. Dette gjelder blant annet Mesta og Baneservice. Mesta har i perioden 2006-2010 hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på -7,6 prosent.

Lederlønn i helseforetakene

Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i de regionale helseforetakene og helseforetakene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige ansatte i disse foretakene. Oppfordringen om moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforetakene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene 2003–2007.

Ekstern revisor

Riksrevisjonens kartlegging om statens eieroppfølging av ekstern revisors oppdrag og uavhengighet viser at staten som eier i mange tilfeller har et potensial for mer aktiv bruk av ekstern revisor i sin oppfølging og kontroll av selskapene. Dette gjelder særlig der staten ikke på annen måte følger opp om selskapene driver kostnadseffektivt og i samsvar med regler om subsidiering og kryss-subsidiering.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenken til høyre. Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:2 (2011–2012), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

     Relatert innhold

     Kontaktperson

    Ekspedisjonssjef Therese Johnsen
    Telefon 22 24 11 74, mobil 911 52 826

    Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

    Telefon: +47 22 24 10 00

    Org.nr: 974 760 843