Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Effektivitet og økonomiske resultater i statlige foretak bør følges opp bedre

Effektivitet og økonomiske resultater i statlige foretak bør følges opp bedre

Riksrevisjonen konstaterer at det på viktige områder er stor variasjon i departementenes gjennomføring av statens eierpolitikk. – Oppfølging av effektivitet og økonomiske resultater er sentralt for statlig eierskap. Flere departementer og statlige virksomheter bør håndtere dette bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Publisert 27.11.2012 12:30

Dokument 3:2 (2012–2013) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 ble overlevert Stortinget 27. november 2012. Formålet med kontrollen er å vurdere om forvaltningen av statens interesser er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har for 2011 merknader til gjennomføringen av regjeringens eierpolitikk, og til forvaltningen av statens interesser i selskaper og foretak under Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Økonomi og effektivitet bør følges opp bedre

Flere departementer og virksomheter har et betydelig potensial for å styrke sin oppfølging av selskapenes økonomi og effektivitet, konstaterer Riksrevisjonen:

  • For flere selskaper med forretningsmessige mål er det ikke fastsatt avkastningsmål og utbytteforventninger i samsvar med regjeringens eierpolitikk.
  • Selskapene med forretningsmessige mål følges i liten grad opp gjennom sammenligning med likeartede selskaper.
  • Det følges ikke godt nok opp at selskaper som ikke har forretnings-messige mål, drives effektivt.

For flere av selskapene som hadde avkastningsmål, var gjennomsnittlig avkastning i perioden 2007–2011 vesentlig lavere enn avkastningsmålet.

– Målet med det forretningsmessige eierskapet er å oppnå høyest mulig avkastning over tid. Derfor er det viktig at staten i større grad sammenligner med likeartede selskaper og formidler forventninger om at statlige selskaper skal være i øvre sjikt i slike sammenligninger, sier Kosmo.

Arbeidet med styresammensetning bør styrkes

Flere departementer og virksomheter kan styrke sitt arbeid med sammensetning og honorering av styrer betydelig, påpeker Riksrevisjonen:

  • Det er stor variasjon i styrenes anslag på hvor mye tid de bruker på styrevervet, også mellom selskaper med noenlunde lik størrelse.
  • Det er stor variasjon i styrehonorarer sett i forhold til tidsbruk og daglig leders fastlønn.

Styreledernes egne anslag på tidsbruk på styrevervet varierer fra 2 til 150 dagsverk, med et gjennomsnitt på 35. Blant selskapene med mer enn 10 000 ansatte varierer anslått tidsbruk mellom 25 og 140 dagsverk.

– Det er viktig at styrene har en kapasitet som er tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet, formål og egenart. De store forskjellene som er registrert i ressursbruk, innebærer at det er svært ulik kapasitet i de undersøkte styrene. Dette gjelder særlig for de største selskapene, sier Kosmo.

Også i styrehonorarer er det store variasjoner. For styrelederne varierer honorar per dagsverk fra 350 til 18 100 kroner, og for styremedlemmene fra 610 til 20 870 kroner.

– Styrehonorarer bør reflektere ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Vi kan ikke se at det er rimelig grunnlag for den variasjonen i styrehonorarer som vår undersøkelse har påvist, sier Kosmo.

Svak eierstyring av omstillingen ved Oslo universitetssykehus

Verken Helse Sør-Øst RHF eller Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt nødvendige korrigerende tiltak tidlig nok ved om¬stillingen av Oslo universitetssykehus, konstaterer Riksrevisjonen.

– Ingen av eiernivåene har utøvd god eierstyring, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonen viser til at kritisk risiko for at omstillingen ikke vil kunne gjennomføres som forutsatt, har blitt rapportert opp i styringslinjen gjentatte ganger – uten at det ble iverksatt tiltak som sto i forhold til det rapporterte risikobildet.

Utfordringer som dårlig bygningsmasse, spredte lokaler, de økonomiske rammene for helseforetaket og fragmenterte og ulike ikt-løsninger i sykehusene som skulle slås sammen, har særlig påvirket Oslo universitetssykehus HF (OUS) sin evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget. Utfordringene var kjent for Helse Sør-Øst RHF (HSØ) allerede før oppdraget ble gitt. Konsekvensene for gjennomføringsevnen til OUS og pasientbehandlingen ble ikke tilstrekkelig utredet eller tatt hensyn til av HSØ i planleggingen. HSØ har gjennom dette bidratt til å skape urealistiske forventninger til gjennomføringen av omstillingen i OUS, konkluderer Riksrevisjonen.

Pasienter venter betydelig lenger enn det statistikken viser

Ventelistestatistikken for spesialisthelsetjenesten viser en positiv utvikling fra 2010 til 2011. Samtidig viser Riksrevisjonens gjennomgang av 76 behandlingsformer at flere helseforetak har svakheter i sin registering av ventetider. Disse helseforetakene har for et stort antall av pasientene registrert ventetiden som avsluttet før behandling var påbegynt.

– Uriktige opplysninger om ventetid betyr at pasienter får feil informasjon når de skal velge sykehus. Videre vil det føre til lavere kvalitet på ventelistedata, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

NRKs ressursbruk bør følges opp nærmere

Mens NRK i flere år fram til 2008 forbedret produktiviteten i sin TV-produksjon, har den i perioden 2008–2011 blitt betydelig redusert. Fra 2008 har også andelen sendte programmer med høye produksjonskostnader gått ned.

Kulturdepartementet har ikke innhentet informasjon som er godt egnet til å vurdere om NRKs drift er effektiv. Departementet bør styrke sin oppfølging av NRKs ressursutnyttelse, konkluderer Riksrevisjonen.

Svakheter i studentsamskipnadenes økonomi og økonomioppfølging

Flere studentsamskipnader har ikke tilpasset driften til sin økonomiske situasjon, konstaterer Riksrevisjonen. Noen av studentsamskipnadene hadde lav egenkapitalandel i 2008, og har i perioden 2008–2011 svekket soliditeten ytterligere.

I 2011 subsidierte 11 av 24 studentsamskipnader ikke-studenter enten samlet sett eller i enkelttjenester. Regnskapene til seks andre samskipnader gir ikke mulighet for å vurdere om subsidiering forekommer. Det gjenstår et betydelig arbeid med å sikre at studentsamskipnadene etterlever forbudet mot subsidiering av ikke-studenter, påpeker Riksrevisjonen.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenken til høyre. Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbok-forlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:2 (2012–2013), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Relatert innhold

 Kontaktperson

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, tlf. 22 24 11 74, mobil 911 52 826

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843