Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > – Ikke god nok informasjon om pensjon i regnskaper
Dokumentets forsideillustrasjon: Sju søyler med ulike motiv; Tannhjul, hjerne, paragraf, helsekors, masker, jordbruk

– Ikke god nok informasjon om pensjon i regnskaper

​Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2014 viser at det i mange selskaper er store forskjeller mellom de reelle pensjonsforpliktelsene og de forpliktelsene som kommer fram av selskapenes regnskaper. – Flere selskaper og eierdepartementer har ikke god nok informasjon om hvordan pensjon påvirker selskapenes økonomi, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 17.11.2015 13:00

Dokument 3:2 (2015–2016) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2014 ble overlevert Stortinget 17. november 2015.

Riksrevisjonen framhever i sin rapport videre:

  • Bare 6 av 19 helseforetak har stilt krav til informasjonssikkerhet i medisinsk-teknisk utstyr
  • Dagens finansieringsordning kan ha bremset satsingen på dagkirurgi
  • Bruken av private lege- og psykologspesialister bidrar ikke gjennomgående til et mer geografisk likeverdig tilbud av polikliniske spesialisthelsetjenester
  • NSBs alternative transporttilbud er ikke effektivt nok
  • Landbruks- og matdepartementet kan forbedre sin eierskapsutøvelse
  • Kulturdepartementet bruker i liten grad den muligheten eierstyringen gir til å tilpasse styringen etter selskapenes egenart og risiko

Store forskjeller mellom balanseførte og reelle pensjonsforpliktelser

Det er store forskjeller mellom balanseførte og reelle pensjonsforpliktelser i mange av selskapene, spesielt i de regionale helseforetakene og i kulturinstitusjoner. Disse forskjellene har stor betydning for presentasjonen av selskapenes økonomiske stilling. De reelle pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene har stor innvirkning på kapitalstruktur og resultat i mange selskaper.

– God kunnskap om hvordan pensjon påvirker selskapenes økonomiske stilling er viktig både for selskapene selv og eierdepartementene for å følge opp driften, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.

Få krav til informasjonssikkerhet i medisinsk-teknisk utstyr

Medisinsk-teknisk utstyr kan inneholde personsensitive opplysninger. Få helseforetak stiller krav til informasjonssikkerheten i utstyret. Helseforetakene har mangelfull oversikt over risiko knyttet til informasjonssikkerheten, og det er uklare ansvarslinjer internt i helseforetakene og mellom helseforetakene og de regionale ikt-enhetene.

– Når bare 6 av 19 helseforetak stiller krav til leverandør, er det viktig at Helse- og omsorgsdepartementet forsikrer seg om at helseforetakene etterlever regelverk for informasjonssikkerhet og behandling av helseopplysninger. De regionale helseforetakene må sørge for bedre samordning, slik at det stilles ensartede krav til leverandørene, sier Foss.

Helseforetakenes dagkirurgiske aktivitet har i liten grad økt etter at den innsatsstyrte finansieringen ble lagt om i 2010

I 2010 ble den innsatsstyrte finansieringen lagt om slik at helseforetakene får mindre betalt for å behandle pasienten dagkirurgisk enn om pasienten behandles døgnkirurgisk. Etter omleggingen har den dagkirurgiske aktiviteten i liten grad økt, selv om 16 av 19 helseforetak mener at de har mulighet til å øke andelen dagkirurgi. Det er også store forskjeller i hvor mye dagkirurgi de ulike helseforetakene utfører. Flere helseforetak mener at den finansielle omleggingen i 2010 har hindret en satsing på økt dagkirurgi. Både helseforetakene og departementet mener at dagkirurgi, når det er medisinsk forsvarlig, kan gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen og være mer kostnadseffektivt.

– Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere tiltak som i større grad stimulerer til mer dagkirurgi, sier riksrevisoren.

De regionale helseforetakene utnytter ikke ordningen med private lege- og psykologspesialister tilstrekkelig til å oppnå likeverdige tjenestetilbud

Tilgang til avtalespesialister bidrar til å redusere geografiske forskjeller, men forbruket av polikliniske spesialisthelsetjenester er likevel høyere i sentrale enn i mindre sentrale kommuner. Innen psykisk helse bidrar tilgang til avtalespesialister i liten grad til å redusere geografiske forskjeller. I noen regioner ser tilgangen ut til å forsterke geografiske forskjeller. Kontrollen viser også at de regionale helseforetakene i varierende grad følger opp at avtalespesialistene har tilstrekkelig aktivitet og god kvalitet på helsetilbudet.

– De regionale helseforetakene bør sørge for at avtalespesialistenes hjemler bidrar til et mer geografisk likeverdig tilbud. Vi ser at de nye rammeavtalene som skal tre i kraft 2016 kan gjøre det enklere for de regionale helseforetakene å følge opp våre anbefalinger, påpeker Per-Kristian Foss.

NSBs alternative transporttilbud er ikke effektivt nok for passasjerene

Alternativ transport tar i de fleste tilfellene lengre tid enn ordinær togtransport i rute. Ofte får passasjerene ikke god nok informasjon, verken ved de planlagte eller de ikke-planlagte avvikene. Dette gjelder blant annet informasjon på stasjonsområdet og i mobilapplikasjonen. Passasjerene får heller ikke informasjon om hvor mye ekstra reisetid avviket vil innebære, til tross for at NSBs erfaringsgrunnlag burde gjøre det mulig å anslå dette.

– Samferdselsdepartementet bør følge opp at NSB, Jernbaneverket og andre samferdselsaktører styrker koordineringen ved innstillinger og store forsinkelser for å sikre at passasjerene får et effektivt transporttilbud, sier Foss.

Mulig å forbedre Landbruks- og matdepartementets eierskapsutøvelse

Staten som eier skal stille klare forventninger til selskapenes resultater. Landbruks- og matdepartementet har ikke satt klare forventninger til de forretningsmessige resultatene i Statskog, Staur gård og Kimen Såvarelaboratoriet.

– Mer konkrete mål og indikatorer for denne delen av selskapenes virksomhet kan bidra til mer helhetlig eierstyring, sier riksrevisor Foss.

Kulturdepartementet bruker i liten grad den muligheten eierstyringen gir til å tilpasse styringen etter selskapenes egenart og risiko

Scenekunstselskapene har i sin produksjonsstyring i liten grad definert mål og styringsparametere for kostnadseffektivitet. Økonomiske analyser er heller ikke innarbeidet i særlig grad. Selskapenes rapportering til Kulturdepartementet er omfattende, men gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere og å følge opp om selskapene har kostnadseffektiv drift. Kulturdepartementet bruker i liten grad eierstyringens mulighet til å tilpasse styringen etter selskapenes egenart og risiko. Kulturdepartementet bør videreutvikle sin eierstyring av scenekunstselskapene. Flere av årets kontroller viser at det er viktig å balansere krav om effektivitet med de samfunnsmessige hensynene for det enkelte selskapet på en god måte.

– Klarere og mer konkrete mål og indikatorer kan understøtte en tydeligere ansvarsdeling mellom eier og styre, og hjelpe eier med å følge opp selskapene i samsvar med prinsippet om armlengdes avstand, sier riksrevisor.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenke til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:2 (2015–2016), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Kontaktperson

​Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, tlf. 22 24 11 74, mobil 911 52 826

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843