Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv
Illustrasjon: Dokumentets forside. Collage av symboler og foto: Saksmappe, stetoskop, diagram, hånd som skriver.

Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv

​Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv. Det er stor grad av underrapportering i alle helseforetakene. Ulik forståelse og praktisering av regelverket er problemer som har vedvart over tid, og dette har blitt tatt opp av Riksrevisjonen i flere tidligere undersøkelser. – Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Publisert 12.12.2017 13:00

Dokument 3:2 (2017–2018) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016 ble overlevert Stortinget 12. desember 2017. Rapporten inneholder fem forvaltningsrevisjoner, to enkeltsaker og én oppfølgingssak.

Sentrale funn:

  • Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv.
  • Andelen reinnleggelser av pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunehelsetjenesten, har økt og er dobbelt så høy som for øvrige pasientgrupper.
  • Sykehusenes effektivitet har blitt bedre, men det er fortsatt store forskjeller.
  • Departementer som forvalter eierskapet i statlige selskaper med samfunnsmessig begrunnelse og sektorpolitiske mål, har gitt lite tydelige forventninger til måloppnåelse for effektiv drift og sektormål.
  • De fleste av forskningsselskapene under Kunnskapsdepartementet har benyttet statlige tilskudd til å øke egenkapitalen, og dette er i strid med forutsetningene for bruk av tilskuddene.
  • Helse- og omsorgsdepartementet har etter påpekninger over flere år ennå ikke sørget for at sykehusene har fått kontroll over uønsket tilgang til helseopplysninger.
  • Tre år etter at Vinmonopolets bedriftsforsamling tok opp at eierstyringen oppleves som uklar, har Helse- og omsorgsdepartementet fortsatt ikke ryddet opp.

Nesten 7000 ansatte i helseforetakene har ikke registrert meldepliktige bierverv

Det er stor grad av underrapportering i alle helseforetakene. De regionale helseforetakene har ikke hatt god nok oppfølging av krav som er stilt i foretaksmøter. Retningslinjene som de regionale helseforetakene har fastsatt, er ikke klare nok. Riksrevisjonen har i flere tidligere undersøkelser tatt opp at det er ulik forståelse og praktisering av bestemmelsene om bierverv og rapportering av disse.

– Vi ser at systemene som er etablert for å rapportere om og følge opp bierverv, i liten grad brukes, sier Foss.

Les mer om helseforetakenes håndtering av bierverv

Omfanget av unødvendige reinnleggelser av pasienter som skrives ut til kommunehelsetjenesten kan reduseres med bedre samhandling

Reinnleggelse av pasienter overført fra somatiske sykehus til kommunehelsetjenesten har økt i omfang i perioden 2011−2016, og i fjor utgjorde reinnleggelser dobbelt så høy andel i denne gruppen som i øvrige pasientgrupper. Sykehusene gir ikke kommunehelsetjenesten god nok informasjon om disse pasientene.

– Sykehusene bør følge opp at de ansatte kjenner til virkemidler og etterlever krav ved overføring av slike pasienter, påpeker Foss.

Les mer om helseforetakenes praksis for utskrivning av somatiske pasienter til kommunehelsetjenesten

Sykehusenes effektivitet er bedret, men det er fortsatt store forskjeller mellom dem

Det har vært en bedring i sykehusenes effektivitet siden Riksrevisjonen undersøkte dette i 2013–2014, men det er fortsatt store forskjeller mellom sykehusene og mulig å effektivisere pasientbehandlingen.

– Det gjelder særlig sykehus med lange liggetider, mange utsatte operasjoner og svak utnyttelse av operasjonsstuene. Mange utsatte operasjoner kan tilsi at det er riktig å gå gjennom rutinene for operasjonsplanlegging for å redusere antall unødvendige utsettelser. Helse- og omsorgsdepartementet bør også sørge for en mer ensartet og troverdig ventetidsstatistikk, sier Foss.

Les mer om effektivitet i sykehus

Departementene har i liten grad stilt krav til at selskapene skal rapportere om sektorpolitisk måloppnåelse og om målene nås effektivt

Departementene har ikke gitt tydelige forventninger til oppnåelse av mål for effektiv drift og sektormål. Styrene i de fleste selskapene har satt egne mål for selskapenes sektorpolitiske oppgaver, mens færre har satt mål for effektiv drift. Departementenes vurdering av den samfunnsmessige effekten for selskaper der staten har forretningsmessige mål, er i hovedsak basert på selskapenes finansielle resultater.

– Departementene bør gjøre det klarere for selskapene hva de forventer at de skal oppnå av samfunnsmessige effekter og sektorpolitiske mål, og følge opp at selskapene har mål, indikatorer og rapportering som samsvarer med statens formål med eierskapet, sier Foss.

Les mer om mål og indikatorer for måloppnåelse og effektiv drift i heleide selskaper der staten har en samfunnsmessig begrunnelse eller et sektorpolitisk mål med eierskapet

Flere selskaper har benyttet statlige tilskudd til å bygge opp egenkapital

17 selskaper i universitets- og høgskolesektoren som har tilskudd som en viktig del av sine inntekter, har økt den gjennomsnittlige egenkapitalprosenten med over sju prosentpoeng fra 2011 til 2015. Disse selskapene driver med forskning, forskningsrelatert virksomhet og kommersialisering av ideer fra forskningssamarbeid. Dette har skjedd ved at forskningsselskapene i liten grad har etablert organisatoriske og regnskapsmessige skiller mellom konkurranseutsatt og tilskuddsfinansiert virksomhet, og ved at tilskuddsforvalterne i liten grad har etablert tiltak for å sikre oppfølging av bruken av tilskudd.

– Dette er ikke i samsvar med forutsetningene for bruken av slike midler, og konsekvensene av dette kan være ulovlig kryssubsidiering og konkurransevridning, påpeker Foss.

Les mer om tilskudd til forskningsselskaper under Kunnskapsdepartementet

Sykehusene har ikke fått kontroll over tilgang til helseopplysninger

Riksrevisjonen har i flere tilfeller de siste årene tatt opp svakheter ved informasjonssikkerheten i helseforetakene, men det oppstår fortsatt brudd på kravene til informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen konstaterer at departementet har tatt opp avvik med de regionale helseforetakene, at det har pågått vurdering av tiltak i lang tid, og at det er uvisst når disse kan bli iverksatt og gi god nok kontroll. Regionenes innsats er lite samordnet, og i enkelte regioner ser det også ut til å være tilfeller av at sykehus gjør egne vurderinger og tolkninger av krav til datasikkerhet.

– Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet etter påpekninger over flere år ennå ikke har sørget for at sykehusene har fått kontroll over uønsket tilgang til helseopplysninger. På et så vesentlig område som helseopplysninger bør det stilles nasjonale krav til løsninger for tilgangsstyring og tilgangskontroll, sier Foss.

Les mer om tilgangskontroll med helseopplysninger i helseforetakene

Eierstyringen av Vinmonopolet er ikke i tråd med prinsipper for god eierstyring

Vinmonopolets bedriftsforsamling ba i 2014 Helse- og omsorgsdepartementet om å foreta en generell modernisering av bestemmelsene om Vinmonopolets selskapsform og ledende organer fordi eierstyringen ble opplevd som uklar. Etter snart tre år har departementet fortsatt ikke kommet med en konkret tidsplan for en modernisering av styringsstrukturen.

– Vi konstaterer at departementets forvaltning av statens eierinteresser i Vinmonopolet ikke er i tråd med prinsipper for god eierstyring. Det er et viktig prinsipp at den formelle eierstyringen skjer gjennom generalforsamling eller foretaksmøte, blant annet for å sikre en forutsigbar og dokumenterbar eierstyring, påpeker Foss.

Les mer om eierstyring i AS Vinmonopolet

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenke til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes sikkerhets -og serviceorganisasjon, telefon 22 24 00 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:2 (2017−2018), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Kontaktpersoner

  • Avdelingsdirektør Hege Merethe Herland, tlf. 22 24 14 36, mobil 906 09 531
  • Avdelingsdirektør Kari Haugen, tlf. 22 24 10 62, mobil 995 85 721
  • Kommunikasjonsrådgiver Stein Morch, tlf. 22 24 12 66, mobil 950 29 904

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843