Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Mange sykehus kan effektivisere pasientbehandlingen ved å lære av andre
Dokumentets forsideillustrasjon

Mange sykehus kan effektivisere pasientbehandlingen ved å lære av andre

Pasientbehandlingen kan bli mer effektiv med løsninger fra sykehus som har kort liggetid, effektive behandlingsforløp og høy utnyttelse av operasjonsstuene. – Mange sykehus kan øke effektiviteten ved å lære av andre, og Helse- og omsorgsdepartementet bør sørge for at dette skjer mer systematisk, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Publisert 28.11.2013 12:00

Dokument 3:4 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus ble overlevert Stortinget 28. november 2013.

Stortingets bevilgninger til spesialisthelsetjenesten utgjør ca. 110 milliarder kroner. Med utgangspunkt i fire behandlingsformer er det vurdert om det er mulig å organisere pasientbehandlingen ved sykehusene mer effektivt.

De fleste sykehusene har ikke informasjon som viser hva det koster å behandle en pasient eller pasientgruppe. Riksrevisjonens undersøkelse har derfor brukt gjennomsnittlig liggetid som indikator på behandlingsformenes ressursbruk. Liggetid genererer en så stor andel av kostnadene i pasientbehandlingen at den indikerer om det er vesentlige effektivitetsforskjeller mellom sykehusene.

Undersøkelsen viser at gjennomsnittlig liggetid varierer mellom sykehusene fra

  • tre til elleve dager for innsetting for hofteproteser
  • fem til ti dager for operasjon av hoftebrudd
  • null til fire dager for operasjon av korsbånd
  • sju til elleve dager for operasjon av tykktarmskreft

 

Dersom alle sykehusene hadde hatt gjennomsnittlig liggetid på samme nivå som det sykehuset som har kortest liggetid, kunne det ha redusert antall liggedøgn hvert år med omtrent

  • 14 000 liggedøgn for innsetting av hofteproteser (34 prosent)
  • 11 000 liggedøgn for operasjon av hoftebrudd (19 prosent)
  • 1 400 liggedøgn for operasjon av korsbånd (100 prosent)
  • 3 900 liggedøgn for operasjon av tykktarmskreft (24 prosent)

 

– Frigjort kapasitet kunne vært brukt til behandling av flere pasienter, sier Kosmo.

Undersøkelsen viser at sykehus med kort liggetid har like god kvalitet på pasientbehandlingen som sykehus med lengre liggetid.

– Det er ingen klar forskjell mellom sykehus med kort og lang liggetid i andel pasienter som blir lagt inn igjen, operert på nytt eller dør i løpet av ett år etter operasjon. Pasientene har også et like godt funksjonsnivå ett år etter operasjonen. Reduksjon i liggetid har altså ikke gått på bekostning av behandlings-kvaliteten, konstaterer Kosmo.

Kapasiteten ved operasjonsstuene er den viktigste flaskehalsen for å kunne operere flere pasienter. Undersøkelsen viser at det varierer mye i hvilken grad sykehusene utnytter kapasiteten på operasjonsstuene. I halvparten av de operasjonsstuene som er undersøkt, trilles første pasient inn etter kl. 8.30, og i halvparten av operasjonsstuene avsluttes siste operasjon før kl. 14.30.

– Mange pasienter kunne fått kortere ventetid til behandling hvis alle sykehusene hadde utnyttet kapasiteten på operasjonsstuene like godt som de beste, påpeker Kosmo.

De sykehusene som utnytter operasjonsstuene best, bruker styringsdata aktivt til å sette opp operasjonsprogram som gir god ressursutnyttelse. Undersøkelsen viser også flere eksempler på sykehus som har oppnådd kortere liggetid ved å utvikle effektive behandlingsforløp. Unødvendige rutiner og flaskehalser er fjernet, og det er skapt klarere oppgavefordeling og mer forutsigbarhet for fagprofesjonene som behandler pasienten. Det har ført til at behandlingsforløpet på tvers av enheter i sykehuset har blitt mer samordnet og preget av kontinuitet.

Riksrevisjonen konstaterer at også behandlingsforløpet for mange andre pasientgrupper har likhetspunkter med hvordan dette er organisert for de fire gruppene som er undersøkt.

– Det tilsier at slike tiltak som vi her har funnet eksempler på, kan effektivisere spesialisthelsetjenesten betydelig, og dermed redusere helsekøene, sier riksrevisor Kosmo.

Helse- og omsorgsministeren skriver i sitt svar til Riksrevisjonen at rapporten peker på flere ulikheter i behandlingsforløp og ressursutnyttelse mellom helseforetak og sykehus, og at departementet vil sørge for at spesialist-helsetjenesten blir kjent med og lærer av dette.

Dokumentet kan lastes ned gjennom lenken til høyre.

Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbokforlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:4 (2013–2014), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Relatert innhold

 Kontaktperson

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, tlf. 22 24 11 74, mobil 911 52 826

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843