Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Pressemeldinger > Lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk

Lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk

Flere departementer har ikke fulgt opp selskapene i samsvar med prinsippene i statens eierpolitikk. Dette gjelder føringer om samfunnsansvar og lederlønn, og at den enkelte ikke innretter oppfølgingen i samsvar med formålet med statens eierskap. Mange av selskapene har i svært liten grad integrert i styringen de delene av samfunnsansvaret de selv vurderer som relevante. – Det er alvorlig at sentrale deler av statens eierpolitikk ikke blir fulgt opp i praksis, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Publisert 11.11.2010 12:25

Dokument 3:2 (2010–2011) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2009 ble overlevert Stortinget 11. november 2010. Målet for kontrollen er å vurdere om forvaltningen av statens interesser i selskaper er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Samfunnsansvar

Sett i forhold til regjeringens ambisjoner og Stortingets forutsetninger for samfunnsansvar er resultatene på dette området for svake. Mange av de undersøkte selskapene har i svært liten grad integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderer som relevante i styringen av selskapet. Flere selskaper har grunnleggende mangler knyttet til etiske retningslinjer og miljøledelse. Videre mangler mange av de selskapene som har leverandører utenfor EØS-området tilfredsstillende systemer for oppfølging av sin leveransekjede. Hendelser i leveransekjeden knyttet til dårlig sikkerhet på arbeidsplassen, forurensning, barnearbeid og korrupsjon kan utgjøre en betydelig omdømmerisiko for selskapene og for staten. Eierdepartementene har fortsatt ikke god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.

Lederlønninger

Lederlønnsutviklingen framstår som mindre moderat etter at regjeringen i 2007 iverksatte tiltak som skulle bidra til moderasjon. Den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene har i perioden 2007–2009 vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i norske selskaper, og den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper var i denne perioden høyere enn i perioden 2004–2007. Styrene i de statlige selskapene har i perioden 2007–2009 i liten grad lagt vekt på moderasjon i lønningene til selskapenes administrerende direktører.

Oppfølging av selskaper

Oppfølging av enkeltselskaper er lite tilpasset formålet med statens eierskap. Regjeringen har lagt betydelig vekt på å tydeliggjøre formålet med eierskapet i hvert enkelt selskap. Riksrevisjonens kontroll viser at selskapene og eierdepartementene i for liten grad innretter oppfølgingen etter selskapenes egenart.

Lønnsomhet og kryssubsidiering

Norsk Eiendomsinformasjon AS driver både enerettsvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet, og selskapet er underlagt et forbud mot kryssubsidiering. Årets kontroll viser at enerettsvirksomheten har gitt et betydelig overskudd, mens den øvrige virksomheten ikke synes å ha gitt en tilfredsstillende avkastning. Selskapet og Justis- og politidepartementet har ikke lagt fram regnskapsinformasjon som sannsynliggjør at kryssubsidiering ikke forekommer.

Universitetenes kommersialiseringsselskaper skal drives uten subsidier fra universitetene. Årets kontroll viser at kommersialiseringsselskapene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har hatt avtaler om tjenestesalg til universitetene som i liten grad gjør det mulig å etterprøve om tjenestesalgene innebærer subsidiering. Videre gir ikke selskapenes regnskaper et riktig bilde av det økonomiske mellomværende mellom selskapene og universitetene. Etter Riksrevisjonens vurdering bør Kunnskapsdepartementet etablere et mer aktivt tilsyn med kommersialiseringsselskapene.

Statskog SF skal forvalte sine eiendommer effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Foretaket har hatt svak lønnsomhet i den løpende driften av eiendommene. Store engangsinntekter fra verneerstatninger og eiendomssalg føres som driftsinntekter, selv om gevinstene ikke er et resultat av foretakets ordinære drift. Landbruks- og matdepartementet og Statskogs styre har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp at foretaket har innrettet sin virksomhet med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Landbruks- og matministeren har uttalt at han vil bruke Riksrevisjonens undersøkelse i det videre arbeidet med mål- og resultatstyringen av Statskogs forretningsmessige drift.

Internkontrollen i NSB

Samferdselsdepartementet har ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan styret i NSB ivaretar sitt ansvar for å påse at det er etablert tilfredsstillende internkontrollsystemer i selskapet. Etter Riksrevisjonens vurdering er ikke selskapets internkontroll på trafikksikkerhetsområdet i tilstrekkelig grad innrettet mot å sikre at regelverket på området etterleves.

Konkrete avkastningsmål skal være et sentralt grunnlag for eierstyringen og selskapsledelsen. Riksrevisjonens undersøkelse viser at det i hele perioden 2008–2012 er realisert eller forventet lavere avkastning enn det fastsatte avkastningsmålet. Ettersom departementet synes å ha akseptert den svake avkastningen, innebærer dette etter Riksrevisjonens vurdering at avkastningsmålet settes til side som styringsverktøy og grunnlag for selskapets internkontroll.

Oppfølgingen av Petoros bidrag til merverdi

Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoro AS har ikke gitt grunnlag for å vurdere i hvilken grad selskapet når sitt hovedmål, som er å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Oppfølgingen er i hovedsak basert på Petoros aktivitetsrapportering og overordnede opplysninger om utviklingen i SDØE-porteføljen. Petoro forvalter svært store verdier for staten. Etter Riksrevisjonens vurdering er det nødvendig at departementet etablerer et oppfølgingssystem som muliggjør en konkret vurdering av i hvilken grad Petoro bidrar til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.

Oversendelse av statsrådens beretninger fra Finansdepartementet

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Finansdepartementet ikke sender beretning til Riksrevisjonen om forvaltningen av statens interesser i selskapene underlagt Finansdepartementet og beretning vedrørende Norges Bank. Riksrevisjonen vil peke på at statsråden dermed ikke følger de bestemmelser som Stortinget har fastsatt i lov og instruks for Riksrevisjonen.

De regionale helseforetakene

Kvaliteten på de regionale helseforetakenes rapportering i de årlige meldingene er fortsatt ikke tilfredsstillende, og det gjør at Helse- og omsorgsdepartementet ikke får god nok informasjon om tilstanden i helseregionene på flere styringskrav og sentrale kvalitetsindikatorer. Tall fra Norsk pasientregister viser at det fortsatt er store regionale forskjeller i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp (rettighetspasienter), og at ventetiden innen somatikk for rettighetspasienter fortsetter å øke. Utfordringen med økte ventetider er en sentral ledelsesoppgave som må gis høyere prioritet i helseforetakene.

Norsk Helsenetts ivaretakelse av informasjonssikkerheten i helsenettet

Norsk Helsenett SF har ikke tilfredsstillende rutiner og systemer for å sikre oppetid i helsenettet. Det er også svakheter ved foretakets risikovurderinger og sikkerhetstiltak før og etter tilkobling av kunder. Norsk Helsenett SF har i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse gjennomført og planlagt en rekke sikkerhetstiltak for å redusere påviste svakheter. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at foretaket får på plass tiltakene slik at informasjonssikkerheten i helsenettet blir ivaretatt på en betryggende måte.

Dokumentet kan hentes gjennom lenken til høyre. Offentlige institusjoner kan bestille dokumentet fra Departementenes servicesenter, telefon 22 24 20 00, publikasjonsbestilling@dss.dep.no. Andre kan bestille dokumentet fra Fagbok-forlaget, telefon 55 38 66 00, offpub@fagbokforlaget.no.

Utsatt offentlighet for dokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i tilknytning til Dokument 3:2 (2010–2011), jf. riksrevisjonsloven § 18 annet ledd, oppheves.

 Relatert innhold

 Kontaktperson

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Therese Johnsen
Telefon: 22 24 11 74/911 52826

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843