Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Nyheter > Møte i Riksrevisjonens kollegium 15. januar

Møte i Riksrevisjonens kollegium 15. januar

Kollegiet besluttet å oversende tre forvaltningsrevisjoner til departementer til uttalelse og å utgi en forvaltningsrevisjon om digitalisering i statlige virksomheter som administrativ rapport som ikke behandles i Stortinget.

Publisert 22.01.2018 13:35

Heidi Grande Røys møtte for Anne Tingelstad Wøien og Kenneth Svendsen møtte for Arve Lønnum. Heidi Grande Røys reiste spørsmål om sin habilitet i sak om forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV fordi hun er nestleder i styret i arbeidsmarkedsbedriften Origod AS som er underlagt rammebetingelser som er fastsatt av NAV. Det ble besluttet at hun var inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Hun fratrådte således under behandling av saken.

Oversendelser til departementer

Kollegiet besluttet å oversende tre dokumenter til departement til uttalelse:

Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV

Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for å motvirke fattigdom, og aktiv deltakelse i arbeidslivet bidrar blant annet til å forhindre marginalisering av utsatte grupper. Høy yrkesdeltakelse er nødvendig for at den norske velferdsmodellen skal fungere etter hensikten og være økonomisk bærekraftig, og for å møte framtidige omstillinger. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig nasjonalt virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken og styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Stortinget har gjennom behandlingen av de årlige budsjettene presisert at arbeidsmarkedstiltakene skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilke ytelser personen mottar.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad arbeids- og velferdsetaten forvalter arbeidsmarkedstiltakene på en målrettet måte, og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk

Ny lov om vergemål (verjemålslova) blei sett i kraft frå 1. juli 2013. Reforma innebar at det lokale ansvaret for verjetrengande blei overført frå kommunane til staten. Då reforma starta opp, blei om lag 50 000 verjemål overførte til fylkesmannsembeta. Reforma skulle sikre at interessene til mindreårige og vaksne som ikkje er i stand til å ta hand om eigne interesser, blir sørgde for på ein god måte uavhengig av bustad. At ein person blir sett under verjemål, vil seie at det blir oppnemnt ei verje som har kompetanse til å handle på vegner av personen. Fylkesmannen er lokal styresmakt for verjemål og behandlar saker etter lova i første instans. Statens sivilrettsforvaltning har det sentrale ansvaret for verjemålsinstituttet og skal føre tilsyn med korleis fylkesmannen utøver oppdraget.

Målet med undersøkinga er å vurdere innføringa av verjemålsreforma ut frå måla frå Stortinget om auka rettslikskap og rettstryggleik for menneske som ikkje er i stand til å sørgje for sine eigne interesser, og årsaker til eventuelle manglar på verjemålsområdet.

Riksrevisjonens undersøkelse av overføring av gods fra vei til sjø og bane

Det har helt siden 1990-tallet vært et uttalt transportpolitisk mål at godstransport over lange avstander i størst mulig grad skal overføres fra vei til sjø og bane. Dette skal bidra til å nå det overordnede målet i transportpolitikken om å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Gjennom internasjonale avtaler har Norge i mange år forpliktet seg til klimagassreduksjoner, sist gjennom Paris-avtalen. Likevel fortsetter CO2-utslippene fra godstransporten på vei å øke. Selv om sikkerheten har blitt bedre på norske veier i de senere år, lå Norge om lag 35 prosent over gjennomsnittet i Europa for antall drepte i ulykker med tunge kjøretøy per innbygger i gjennomsnitt i 2011–2013.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere utviklingen for godstransport på vei, sjø og bane på strekninger der det er konkurranse mellom transportformene, og hva som er årsakene til at det har vært en eventuell manglende overføring av gods fra vei til sjø og bane.

Administrativ rapport: Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter

Kollegiet besluttet at undersøkelsen av digitaliseringen i statlige virksomheter skal utgis som adminstrativ rapport. Administrative rapporter er forvaltningsrevisjoner som har funn av mindre alvorlig karakter og som ikke blir behandlet videre i Stortinget. De sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen og de berørte departementene til orientering.

Om undersøkelsen

Det går fram av Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge, jf. Innst. 84 S (2016–2017), at regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggerne og næringslivet har forventninger om en enklere hverdag. I meldingen blir det vist til at det er mulig å oppnå begge deler ved bruk av ikt og bevisst utnyttelse av digitalisering. Ifølge Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser sørge for at ansatte i staten kan arbeide enklere og mer effektivt, og at innbyggerne og næringslivet får gode og enkle tjenester.

Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan statlig forvaltning ut fra Stortingets mål og forutsetninger utnytter digitale løsninger for å effektivisere arbeidsprosesser og saksbehandling og på den måten bidra til å gi bedre offentlige tjenester. Det har også vært et mål å peke på årsaker til at digitaliseringen i statsforvaltningen eventuelt har hatt svak framdrift.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843