Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Nyheter > Bedre styring gir flere midler til kunst

Bedre styring gir flere midler til kunst

​Spesialrådgiver ved Norsk teater- og orkesterforening, Silje Thingstad, trekker på en ukritisk måte inn Riksrevisjonens kontroll av kostnadseffektiv drift og økonomistyring ved scenekunstselskapene i sin debatt med stortingsrepresentant Svein Harberg og Kristian Meisingset.

Publisert 04.12.2015 10:20

av riksrevisor Per-Kristian Foss

Thingstad konkluderer at «kunstinstitusjonenes samfunnsrolle og eneste eksistensberettigelse er å produsere og formidle kunst av høy kvalitet. Det har ikke Riksrevisjonen tatt hensyn til.»

Riksrevisjonens kontroll omfatter de seks scenekunstselskapene staten eier helt eller delvis. Den er en del av Riksrevisjonens årlige kontroll med forvaltningen av statlige selskaper som skal gi Stortinget grunnlag for å ta stilling til om statens interesser i selskaper blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte.

Selskapene vår kontroll omfatter, mottok i 2014 1,02 mrd. kroner i offentlig tilskudd. I 2014 utgjorde tilskuddet mellom 77 og 93 prosent av selskapenes totale inntekter. Staten har gjennom økonomireglementet stilt krav om at ressursene skal utnyttes effektivt. Det er derfor viktig at selskapene har systemer og styringspraksis som legger til rette for kostnadseffektiv drift. Slike krav og forventninger kan stilles av selskapenes eier uten å gripe inn i den kunstneriske aktiviteten. Den økonomiske driften ved scenekunstinstitusjonene er ikke fritatt fra revisjon og kontroll. Det er viktig å ha åpenhet om bruken av offentlige midler.

Hvilke produksjoner som settes opp, hvilke og hvor mange skuespillere som brukes og hvilke tekniske løsninger som foretrekkes, er selskapenes kunstneriske valg som de selv har ansvar for. Riksrevisjonen har ikke vurdert disse valgene. Vi har vært opptatt av om selskapene har nødvendig styringsinformasjon og gode administrative systemer for å kunne foreta disse valgene og bruke ressursene på en god måte. Kontrollen har avdekket at styringsinformasjon som utarbeides ved selskapene i liten grad synliggjør sammenheng mellom selskapenes kunstneriske aktiviteter og økonomiske konsekvenser av disse aktivitetene. Siden selskapene ikke har hatt styringsinformasjon som er godt nok lagt til rette for å vurdere kostnadseffektivitet, har ikke Riksrevisjonen hatt et tilstrekkelig grunnlag for å foreta en slik vurdering. Vår anbefaling er derfor først og fremst at scenekunstselskapene selv og for egen styrings skyld bør skaffe seg informasjon om sammenhengen mellom kunstneriske aktiviteter og produksjoner og økonomiske konsekvenser, slik at de kan gjøre balanserte vurderinger rundt sine kunstneriske valg.

Thingstad gir selv et eksempel på hvordan et scenekunstselskap kan drive kostnadseffektivt uten å gripe inn i kunstneriske valg når hun beskriver en omlegging av den tekniske avdelingen ved Carte Blanche som har ført til besparelsen på ca. 1,5 mill. kr. Disse midlene har gått til «å styrke produksjonsbudsjettene og gi rom for mer komplekse produksjoner», skriver Thingstad. Det er nettopp dette Riksrevisjonen er opptatt av. Bedre økonomistyring ved scenekunstselskapene skal bidra til at midlene brukes mer effektivt og at flere midler går til produksjon av kunst.

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 3. desember 2015

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843