Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Nyheter > Vesentlige svakheter i politiets behandling og oppfølging av beslag i straffesaker

Vesentlige svakheter i politiets behandling og oppfølging av beslag i straffesaker

​Politiets behandling av beslag har stor samfunnsmessig betydning, blant annet for den enkeltes rettssikkerhet når beslaglagte ting brukes som bevis i straffesaker. I de forskjellige politidistriktene gjennomføres det til sammen mange tusen beslag hvert år.

Publisert 16.11.2017 13:40

​Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at mange beslag ikke befinner seg der hvor politiets datasystemer angir at de skal være. Revisjonen som ble gjennomført på området i 2009 og rapportert i Dokument 1 (2010–2011), er ikke fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Riksrevisjonen finner det også kritikkverdig at det ikke gjennomføres risikovurderinger på området og at det er mangler i styringen og oppfølgingen av beslag.

Revisjonen i 2009

Riksrevisjonen gjennomførte en revisjon av beslagsområdet i 2009, som ble rapportert i Dokument 1 (2010–2011). Revisjonen viste blant annet svakheter ved utarbeidelse og ajourhold av beslagsprotokoller, feil ved overføring av beslag mellom distrikter eller internt i distriktet, manglende kontroll til beslagsrom og større beholdninger av amnestivåpen og forvaltningsvåpen. I Innst.138 S (2010–2011) uttalte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at det var kritikkverdig at mange forhold som Riksrevisjonen tok opp, var gjengangere, inkludert beslag i straffesaker.

Revisjonen i 2016

Revisjonen i 2016 viser at det fortsatt er mangler ved politiets håndtering av beslag i straffesaker. Det er manglende etterlevelse av lov, instruks og vedtatte rundskriv på området. Dette inkluderer følgende forhold:

  • Mange beslag i politi- og lensmannsetaten befinner seg ikke der systemet angir at de skal være. Dette gjelder særlig Oslo politidistrikt, hvor antall beslag utgjør ca. 20 prosent av totalt antall beslag i hele landet. Revisjonen viser at 12 prosent, eller ca. 3800, av beslagene som kvitteres inn, ikke oppbevares der politiets datasystemer opplyser at de skal være.
  • Ifølge straffeprosessloven § 213 skal beslutning om heving av beslag fattes av påtalemyndigheten eller domstolene. I 23 av 102 (22,5 prosent) undersøkte saker går det ikke fram av dokumentasjonen at kravet er etterlevd.
  • Ingen av de fem undersøkte politistasjonene kunne vise fram dokumentasjon om når og hvor destruksjon av det enkelte beslag ble gjennomført, eller over hvem som var til stede under destruksjonen.
  • Det er få adgangsbegrensninger til rom som brukes til midlertidig oppbevaring av beslag.

Det er også mangler ved den overordnede styringen av området. Politidirektoratet gjennomfører ikke risikovurderinger, følger i liten grad opp og dokumenterer ikke på tilfredsstillende måte politidistriktenes håndtering og oppfølging av beslag.

Manglende oversikt over beslag kan få betydning for bevisførselen i straffesaker og den enkeltes rettssikkerhet. Fravær av risikovurderinger og et bevisst forhold til hvordan tilgjengelig informasjon om beslag kan nyttigjøres, gjør det videre vanskelig å identifisere risikoen og sette i verk hensiktsmessige tiltak.

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet sikrer at Politidirektoratets kontroll, oppfølging og rapportering på beslagsområdet tilpasses slik at en effektiv intern kontroll basert på risiko og vesentlighet oppnås.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843