Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Nyheter > Vesentlige svakheter i arbeids- og velferdsetatens arbeid med dagpenger under arbeidsløshet

Vesentlige svakheter i arbeids- og velferdsetatens arbeid med dagpenger under arbeidsløshet

​Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Arbeids- og sosialdepartementet ikke har fulgt arbeids- og velferdsetatens forvaltning av dagpengeordningen godt nok opp.

Publisert 16.11.2017 14:00

​Riksrevisjonen konstaterer at arbeids- og velferdsetaten ikke har tilstrekkelig saksbehandlingskvalitet på dagpengeområdet. Videre påpeker Riksrevisjonen at arbeids- og velferdsetaten ikke sikrer at de som mottar dagpenger er reelle arbeidssøkere.

Bakgrunn 

Dagpenger er delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsløshet. Vilkårene for å få dagpenger er hjemlet i lov om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 4. I henhold til lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 17 skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Av folketrygdloven § 4-5 går det fram at man må være reell arbeidssøker for å ha rett til dagpenger. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør og yrkesmessig og geografisk mobil, det vil si er villig til å ta ethvert lønnet arbeid, på heltid eller deltid hvor som helst i Norge, og som er villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak. I forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 4-1 presiseres det videre at den som mottar dagpenger, skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid for at medlemmet skal kunne anses som reell arbeidssøker. I henhold til rundskriv til folketrygdlovens § 4-5 skal vilkårene for å anses som reell arbeidssøker tolkes strengt.1

I 2016 utbetalte arbeids- og velferdsetaten 15,45 milliarder kroner i dagpenger. Det utgjør en økning på nær 1,7 milliarder kroner sammenlignet med 2015. Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere økte fra 67 100 i 2015 til 75 800 i 2016.2

Funn i revisjonen 2016 

Revisjonen for 2016 viser en rekke svakheter ved arbeids- og velferdsetatens arbeid med dagpenger.

Arbeids- og velferdsetaten behandlet i overkant av 170 000 dagpengesøknader i 2016. Av disse ble rundt 63 000 saker avslått, det vil si ca. 37 prosent. Andelen av søknader om dagpenger som avslås på grunn av manglende dokumentasjon er høy, og utredningen av søknader før vedtak fattes er i mange tilfeller mangelfull.

Saksbehandlingsfeil 

Revisjonen viser at arbeids- og velferdsetatens internkontroll ikke sikrer at feil i saksbehandlingen fanges opp før vedtak fattes. 9400 personer påklaget dagpengevedtak i 2016, og over halvparten av de påklagede vedtakene ble omgjort.
Dagpenger er blant områdene i arbeids- og velferdsetaten med mest klagebehandling. Riksrevisjonen konstaterer at NAV Klageinstans i sin årsrapport for 2016 opplyser at dagpengeområdet skiller seg negativt ut med betydelige kvalitetsutfordringer i selve saksbehandlingsprosessene, og at omfanget av klager ikke gir inntrykk av god og rettssikker behandling av sakene til dagpengesøkerne.

Mobilitet 

Revisjonen viser at etaten i liten grad stiller krav til mobilitet underveis i dagpenge- perioden slik regelverket krever. Som reell arbeidssøker, må man blant annet være villig til å ta ethvert arbeid (yrkesmessig mobilitet), og til å ta arbeid hvor som helst i Norge (geografisk mobilitet). NAV-kontorene som revisjonen har intervjuet, opplyser at de ikke har stilt krav om mobilitet i 2016. Videre opplyser NAV-kontorene at de i stedet for å stille mobilitetskrav informerer om yrkesmessig og geografisk mobilitet i informasjonsmøter og i samtaler.

Aktivitet 

For å motta en ytelse skal det stilles krav til ulike former for medvirkning og aktivitet for å komme i arbeid. Det skal eventuelt sanksjoneres dersom pliktene ikke overholdes.

Revisjonen viser at etaten i varierende grad stiller aktivitetskrav til dagpengemottakere, selv om det vektlegges at dette er et viktig virkemiddel for å komme tilbake i jobb.

Analyser av dataene som revisjonen har mottatt, viser at sanksjoner i begrenset grad benyttes når krav om å være reell arbeidssøker ikke er overholdt.

Meldekortet 

Revisjonen viser videre at arbeids- og velferdsetaten ikke har etablert tilstrekkelige rutiner for å sikre at opplysningene om arbeidstid på meldekortet er riktig slik at korrekte dagpengeutbetalinger skal kunne beregnes. Ett NAV-kontor tok våren 2016 initiativ til å kontrollere faktisk arbeidstid for samtlige dagpengemottakere i kommunen. I 72 av 210 dagpengesaker var det ikke samsvar mellom hva den arbeidssøkende hadde oppgitt på meldekortene og hva arbeidsgiver hadde innrapportert. Flertallet av de som ble anmeldt for svindel av dagpenger i 2016, har hatt inntekt uten å informere arbeids- og velferdsetaten.

Konsekvenser av funnene 

Feil i saksbehandlingen kan for den enkelte bety at søknad om dagpenger feilaktig blir avslått, eller at dagpengemottakeren ikke får utbetalt korrekt beløp. Manglende praktisering av krav til aktivitet eller mobilitet kan føre til at dagpengemottakere mottar ytelsen uten å oppfylle kravet om å være reell arbeidssøker. For å opprettholde tilliten til dagpengeordningen som en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet, er det avgjørende at arbeids- og velferdsetaten har tilfredsstillende kvalitet i forvaltningen av ordningen.

Riksrevisjonens anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og sosialdepartementet:

  • følger opp at arbeids- og velferdsetaten har tilstrekkelig saksbehandlingskvalitet på dagpengeområdet
  • påser at arbeids- og velferdsetaten sikrer at de som mottar dagpenger er reelle arbeidssøkere
  • sørger for at tilgjengelige sanksjoner benyttes når kravet om å være reell arbeidssøker ikke er overholdt

Riksrevisjonen har merket seg at statsråden ikke tar stilling til Riksrevisjonens anbefaling om at tilgjengelige sanksjoner benyttes når kravet om å være reell arbeidssøker ikke er overholdt. Riksrevisjonen har for øvrig ingen ytterligere merknader.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843