Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Nyheter > Møte i Riksrevisjonens kollegium 7. desember

Møte i Riksrevisjonens kollegium 7. desember

Kollegiet besluttet å overlevere undersøkelser om helseregistre og fastlegers henvisningspraksis til Stortinget. Kollegiet behandlet også revisjonskriterer for forvaltningsrevisjoner om Petroleumstilsynet og det norsk-russiske miljøsamarbeidet.

Publisert 15.12.2017 16:00

Overlevering til Stortinget

Kollegiet besluttet å overlevere to dokumenter til Stortinget i januar.

Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål

Helseregistre lagrer helseopplysninger, og det er en samlebetegnelse for lovbestemte helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å dokumentere behandlingsresultater, gi grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Disse registrene inneholder som regel opplysninger om diagnostikk og behandling for én bestemt pasient- eller behandlingsgruppe. De lovbestemte helseregistrene er etablert for å ivareta landsomfattende oppgaver, og omfatter ikke nødvendigvis spesifikke sykdommer eller behandlinger.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad data fra de nasjonale helseregistrene brukes til å nå helsepolitiske mål. Undersøkelsen omfatter hovedsakelig perioden fra 2015 til april 2017.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten

Nesten alle planlagte utredninger og behandlinger som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten, starter med en henvisning fra primærhelsetjenesten, i all hovedsak fra fastlegene. Det betyr at fastlegenes henvisningspraksis påvirker sykehusenes aktivitet i betydelig grad. I 2015 hadde nesten 2,6 millioner personer kontakt med spesialisthelsetjenesten én eller flere ganger.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om myndighetene legger til rette for en god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten, slik at ressursene på området utnyttes godt. Undersøkelsen omfatter perioden 2014−2017.

Revisjonskriterier

Kollegiet fastsatte revisjonskriterer for to forvaltningsrevisjoner.

Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

Petroleumsvirksomhet innebærer risiko for storulykker som kan få store konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. En sentral målsetting er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Petroleumstilsynet er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet og har myndighetsansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det er aktørene i petroleumsvirksomheten som er ansvarlig for at virksomheten til enhver tid utøves på en forsvarlig måte.

Petroleumstilsynets hovedoppgave er å påvirke, følge opp og tilrettelegge slik at aktørene ivaretar dette ansvaret. Petroleumstilsynet skal aktivt vurdere om bruk av reaksjoner, herunder varsel om pålegg, pålegg og anmeldelser, kan bidra til at virksomhetene etterlever regelverkskrav.

Aktørbildet i petroleumsvirksomheten har endret seg og det har blitt en vesentlig økning i antall selskaper på norsk kontinentalsokkel. I 1999 var 12 selskap operatører, i dag har 27 selskap operatørskap, hvorav 13 er operatør for produserende felt. Antallet bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de to siste årene. Både fagforeninger og Petroleumstilsynet er bekymret for at nedbemanninger og kostnadskutt kan føre til økt HMS-risiko.

Målet med undersøkelsen er å vurdere om Petroleumstilsynets tilsynspraksis sikrer helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er direktør for Norsk olje og gass. Det ble besluttet at han var inhabil etter fvl § 6, 2. ledd i sak 5. Han fratrådte under behandling av denne saken.

Riksrevisjonens undersøkelse av det norsk-russiske miljøsamarbeidet - parallellrevisjon med Den russiske føderasjons riksrevisjon

Miljøvernavtalen mellom Norge og Sovjetunionen ble inngått i 1988. En ny og oppdatert bilateral miljøvernavtale ble undertegnet mellom Norge og det nye Russland i 1992. I tillegg til muligheten for samarbeid om miljø som følge av avspenningen mellom øst og vest, var Norges bekymringer som følge av forurensningen fra nikkelverkene på Kolahalvøya og opphopingen av kilder til radioaktiv forurensning i Norges nærområder ved Finnmark sentrale årsaker til at samarbeidet kom i stand.

Det norsk-russiske bilaterale miljøsamarbeidet har i henhold til avtalen til formål å løse sentrale miljøproblemer og å opprettholde den økologiske likevekten. En rekke samarbeidsområder er nevnt i avtalen, blant annet arbeid mot luftforurensning, beskyttelse av havmiljøet og vassdrag, og videreutvikling av forvaltning og lovgivning på miljøområdet.

Den norsk-russiske miljøkommisjonen er en viktig arena for å utveksle erfaring, kunnskap og for å drøfte miljøpolitiske spørsmål med russiske myndigheter både sentralt og regionalt. Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, inkludert oppfølgingen og gjennomføringen av arbeidet med miljøkommisjonen.

Målet med undersøkelsen er å vurdere gjennomføringen av den norsk-russiske avtalen om miljøvernsamarbeid, samt å utarbeide anbefalinger til myndighetene om utviklingen av samarbeidet. Dette innebærer at parallellrevisjonen skal vektlegge forbedringsmuligheter med sikte på videreutvikling og styrking av miljøsamarbeidet til det beste for måloppnåelsen.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843