Overlevering til Stortinget 5. april
Riksrevisjonens undersøkelse av Barne-, ungdoms- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet - Dokument 3:8 (2017-2018)
Dersom et barn er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp, har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn. Ofte skjer dette gjennom midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet, også kalt akuttplasseringer. Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak og omfatter bestemmelser om at man kan akuttplassere barn dersom de står i fare for å bli vesentlig skadelidende ved å bli værende i hjemmet, enten på grunn av forhold ved foreldrene og hjemmet, eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet. Det er den kommunale barneverntjenesten som avgjør om et barn skal akuttplasseres. Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) har ifølge lov om barneverntjenester (barnevernloven) plikt til å bistå den kommunale barneverntjenesten ved plassering av barn utenfor hjemmet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad Bufetat overholder bistandsplikten overfor kommunene i akuttsaker i samsvar med barnas beste og Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser - Dokument 3:9 (2017-2018)
Stortinget sluttet seg i 2008 til regjeringens mål om å øke utbyggingen av bioenergi med inntil 14 terawattimer (TWh) innen 2020. Dette tilsvarer cirka 10 prosent av norsk elproduksjon i 2016. Satsingen på bioenergi inngår i norske myndigheters arbeid med å legge om energibruken fra fossil til fornybar energi. Bruk av bioenergi istedenfor fossil energi kan bidra direkte til å redusere utslipp av klimagasser og dempe global oppvarming, fordi forbrenning av biomasse ikke tilfører atmosfæren mer CO2 enn det biomassen har tatt opp i vekstperioden. Produksjon og bruk av bioenergi kan også utnytte Norges betydelige biomasseressurser, og dermed bidra til næringsutvikling i distriktene og til å styrke energiforsyningen.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere myndighetenes bidrag til økt produksjon og bruk av bioenergi i lys av behovet for å redusere utslippene av klimagasser mot 2020.
Begge dokumenter overleveres til Stortinget 5. april.
Oversendelse til Klima- og miljødepartementet
Undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing
Tiltak for reduksjon i klimagassutslipp fra skog i utviklingsland kalles REDD+ (Reducing emissions from deforestation and forest degradation and the role of conservation, sustainable management of forests and enhancement of forest carbon stocks in developing countries).
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere Norges innsats for å etablere et effektivt virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Undersøkelsen omfatter analyser av framdriften og resultatene så langt i REDD+-land som den norske klima- og skogsatsingen har støttet. Undersøkelsen omfatter perioden 2008–2017, med vekt på situasjonen på tidspunktet for datainnsamlingen. Datainnsamlingen ble gjennomført fra mars 2016 til oktober 2017.
Undersøkelsen oversendes Klima- og miljødepartementet til uttalelse.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om reguleringene, kontrollen og samarbeidet med EU bidrar til å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning i Nordsjøen og Skagerrak. Undersøkelsen omfatter hovedsakelig perioden 2013–2016.
Igangsatt undersøkelse
Kollegiet besluttet å sette i gang en undersøkelse av ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner. Målet med undersøkelsen er å vurdere om ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner samlet sett er effektive og samordnede.