Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Nyheter > Misvisende om Riksrevisjonen

Misvisende om Riksrevisjonen

​Sveinung Skule, Elisabeth Hovdhaugen og Per Olaf Aamodt i NIFU skriver i Klassekampen 12. juni at «Riksrevisjonen reduserer spørsmålet om kvalitet i høyere utdanning til et spørsmål om gjennomføring».

Publisert 16.06.2015 12:05

​Av riksrevisor Per-Kristian Foss

Stortinget har etter forslag fra Kunnskapsdepartementet sluttet seg til at gjennomføring på normert tid er det nasjonale styringsparameteren. I departementets budsjettforslag står det at også avlagte studiepoeng gir en indikasjon om kvalitet. Det er Riksrevisjonens oppgave å kontrollere om staten når de målene som Stortinget har fastsatt, ikke å utforme egen politikk eller målsettinger når vi selv finner det for godt.

Riksrevisjonen skal med grunnlag i våre undersøkelser gi anbefalinger som kan bidra til en bedre forvaltning. En av anbefalingene i denne undersøkelsen er at departementet «vurderer å innføre indikatorer som på en bedre måte kan belyse og utvikle kvaliteten i høyere utdanning».

Kunnskapsminister Røe Isaksen skriver i sitt svar at han vil beholde studiegjennomføring som en av flere indikatorer på kvalitet, og at det våren 2017 vil bli lagt fram for Stortinget en melding om kvalitet i høyere utdanning.

Det er et overordnet mål at universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet. Tall fra OECD viser at Norge ligger dårlig an når det gjelder andelen studenter som oppnår en grad i løpet av studiene. Som representantene for NIFU skriver kan det være mange grunner til det, blant annet at det norske inntakssystemet er relativt åpent.

Jeg viser til at det i mange år har vært slik at det er forholdsvis mange som studerer i Norge – også i 2003, da kvalitetsreformen ble innført. Med tanke på at bedret gjennomføring og redusert frafall var sentrale målsettinger med reformen, er det ikke betryggende at antallet studiepoeng per heltidsstudent er omtrent uforandret fra 2003 til 2013 og at frafallet – særlig blant masterstudenter – har vist en stigende tendens de siste årene.

Av hensyn til effektiv bruk av fellesskapets ressurser og studentenes situasjon, er det viktig at resultatene blir bedre. Lang gjennomføringstid og få oppnådde studiepoeng fører til opphopning av studenter ved studiestedene, i stedet for at ressursene brukes på å følge opp at den enkelte student har god progresjon og faktisk gjennomfører studiene.

Vi har merket oss at NIFUs representanter mener at vi ikke har vært flinke nok til å vise til forskning som viser at inntakskarakterer har betydning for gjennomføring. Det er riktig at vi har sett inntakskarakterene i forhold til gjennomføringen på institusjonsnivå, og ikke sammenlignet fag som for eksempel sykepleie på tvers av institusjonene. Rapporten viser likevel at lærestedene kan gjøre mer for å styrke studiegjennomføringen, blant annet når det gjelder studieorganisering, undervisningsformer og den faglige kvaliteten ved studiestedet.

Kunnskapsministeren skriver i sitt svar til Riksrevisjonen: «Jeg mener det er rom for at institusjonene i større grad enn i dag kan iverksette tiltak for å styrke studiegjennomføringen». Det er et synspunkt jeg er enig i, og som har god støtte i vår undersøkelse.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 16. juni 2015.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843