Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Nyheter > Møte i Riksrevisjonens kollegium 20. september

Møte i Riksrevisjonens kollegium 20. september

Kollegiet besluttet å oversende tre dokumenter til Stortinget, å gi ut en forvaltningsrevisjon som administrativ rapport og behandlet revisjonskriteriene for tre forvaltningsrevisjoner. I tillegg avsluttet kollegiet en etterlevelsesrevisjon som var planlagt for regnskapsåret 2016.

Publisert 03.10.2016 09:40

Regnskapsrevisjon

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015

Merknadene i departementsrapportene er knyttet til departementenes styringsansvar. Slike merknader kan være knyttet til vesentlige feil i statsregnskapet, vesentlige avvik budsjett/regnskap, lover og regler som ikke fungerer som forutsatt, manglende eller mangelfullt regelverk, vesentlige mangler i underliggende virksomheter som krever oppfølging i departementet og manglende oppfølging av tidligere rapporterte forhold. Departementsrapportene gir også anbefalinger om nødvendige forbedringer. Kollegiet besluttet å overlevere Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015 med tillegg - Dokument 1 (2016-2017) - til Stortinget.

Avslutning av etterlevelsesrevisjon i forbindelse med Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016

Kontroll av om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger og gjeldende regelverk, gjennomføres som etterlevelsesrevisjon av budsjettvedtak og gjeldende regelverk.

I forbindelse med felles overordnet risikoanalyse for 2016/2017, besluttet kollegiet at det skulle gjennomføres en etterlevelsesrevisjon knyttet til klagesaksbehandlingen hos Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage, tidligere Pasientskadenemnda). Det har vært lang saksbehandlingstid hos Pasientskadenemda gjennom flere år. Riksrevisjonen har tatt opp dette ved flere anledninger, senest i Dokument 1 for 2013-2014.

1. januar 2016 ble området reorganisert. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ble etablert og sammensatt av tre nemder, herunder Pasientskadenemnda. Kollegiet vurderer nå at det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre en etterlevelsesrevisjonen i 2016. Den nyetablerte enheten er midt i gjennomføring av en større omorganisering. Helse- og omsorgsdepartementet har i den forbindelse betydelig oppmerksomhet rundt oppfølging av saksbehandlingstider. Stortinget gjorde vedtak om tilleggsbevilgning på 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 nettopp for å sikre kortere saksbehandlingstid og å styrke saksbehandlingskapasiteten. Departementet har også gjort endringer i lovverket som medfører at nemnda kan fatte raskere vedtak. Det er derfor kollegiets oppfatning at en revisjon av området nå - som først blir rapportert til Stortinget høsten 2017 - ikke vil ha noen vesentlig merverdi. Det vurderes som mer hensiktsmessig at en eventuell revisjon av området gjøres etter at endringsprosessene er gjennomført, og dersom det kommer indikasjoner på at reorganiseringen og den økte satsningen på området ikke har hatt effekt.

Selskapskontroll

Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 inneholder syv utvidede kontroller, resultater av den årlige kontrollen og oppfølging av tidligere rapporterte saker. Kollegiet besluttet å sende dokumentets saker til berørte departementer for uttalelse.

Forvaltningsrevisjon

Oversendelse til Stortinget

Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget - Dokument 3:1 (2016-2017)

Dokumentet omhandler oppfølgingen av 16 saker. Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at sakene er behandlet av Stortinget. Dersom det ikke er gjort nødvendige forbedringer etter tre år, blir saken fulgt opp igjen året etter.

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Norge vurderes å være blant de landene i Europa med best vannmiljø. Vannkraftutbygging, sur nedbør, avrenning fra næringssalter fra jordbruk og spredte avløp, utslipp av næringsstoffer og organiske stoffer fra de mange oppdrettsanleggene langs den norske kysten, utgjør imidlertid vesentlige påvirkninger i vannmiljøet. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan Klima- og miljødepartementet legger til rette for å oppnå målet om godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene. Videre har undersøkelsen belyst årsaker til at mål eventuelt ikke er oppnådd. Kollegiet besluttet å sende undersøkelsen som administrativ rapport til kontroll- og konstitusjonskomiteen og departementet til orientering. En administrativ rapporter er en forvaltningsrevisjon som har funn av mindre alvorlig karakter og som ikke blir behandlet videre i Stortinget.

Revisjonskriterier

Myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra primær- til spesialisthelsetjenesten

God henvisningspraksis innebærer at man identifiserer og henviser pasientene som har behov for et tilbud fra spesialisthelsetjenesten, og at man ikke henviser pasienter som vil ha minst like god effekt av et lokalt tilbud. Videre innebærer god henvisningspraksis at henvisningsdokumentet har et innhold som bidrar til riktige prioriteringer i spesialisthelsetjenesten.

Målet med undersøkelsen er å vurdere om myndighetene legger til rette for en god henvisningspraksis fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten, slik at ressursene på området utnyttes godt.

Myndighetenes satsing på bioenergi

Satsing på bioenergi inngår i norske myndigheters arbeid for energiomlegging fra fossile til forny-bare energikilder med sikte på reduserte utslipp av klimagasser. Bioenergiressursene er fornybare, i motsetning til fossile brensler (olje, gass, kull). Forbrenningen av fossil energi medfører utslipp av CO2 i atmosfæren og skaper global oppvarming, noe som kan få alvorlige konsekvenser for livet på jorda. Bioenergi vil redusere klimagassutslippene dersom den erstatter fossile energiprodukter, og er derfor et viktig tiltak i kampen mot klimaendringene og i prosessen med å omstille energibruken og -produksjonen. Satsingen for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi er også ment å ha betydning for næringsutvikling i distriktene og for å styrke forsyningssikkerheten.

Målet med undersøkelsen er å vurdere myndighetenes bidrag til økt produksjon og bruk av bio-energi i lys av behovet for å redusere utslippene av klimagasser mot 2020.

Avhending av F-5 jagerfly

Forsvaret solgte to av opprinnelig 15 F-5 jagerfly i 2015 for 30 000 USD til det private selskapet Northern General Leasing LCC (NGL). Flyene ble første gang lagt ut for salg i 2001, med en minstepris på 100 mill. kroner samlet for alle 15 flyene. De to solgte flyene har stått lagret i USA siden 2. desember 2007. Først var flyene i California der de deltok i prosjektet Norsk Sjømålsmissil. I februar 2008 ble flyene flyttet til Forth Worth Alliance Airport i Texas, og lagret hos NGL. 11. april 2016, ba Stortinget Riksrevisjonen om å gjennomgå hele salgsprosessen vedrørende salg av de to F-5 jagerflyene.

Formålet med undersøkelsen er å gjennomgå salget av F-5 jagerfly og vurdere om prosessen har vært i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, relevant regelverk og god forvaltningsskikk. Årsaker til eventuelle svakheter vil også bli belyst. Undersøkelsen omfatter Forsvaret, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Oppfølgingsundersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Dokument 3:7 (2014-2015), Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, ble oversendt Stortinget 21. mai 2015. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 15. juni 2015, jf. Innst. 396 S (2014-2015). Stortinget behandlet innstillingen 18. juni 2015. Flertallet i komiteen understreket at beredskapsarbeidet er av største viktighet for innbyggernes sikkerhet og trygghet. Grunnet de alvorlige funnene som ble gjort oppfordret dette flertallet Riksrevisjonen til å gjennomføre en tilsvarende forvaltningsrevisjon på beredskapsområdet i løpet av de neste to årene, slik at en ny rapport kan legges fram for Stortinget i løpet av første halvår 2017.

Formålet med undersøkelsen vil være å belyse Justis- og beredskapsdepartementet og DSBs oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere i hvilken grad iverksatte tiltak har ført til tilsiktede forbedringer i lys av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843