Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Presserom > Nyheter > Vi svartmaler ikke

Vi svartmaler ikke

Et av de viktigste målene for helsetjenesten er å sørge for likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor du bor i landet. Riksrevisjonens oppdrag er å gi tilbakemelding til Stortinget om dette målet nås. For å kunne vurdere det, må helseforetakene ha lik praksis for registrering av ventetider.
Publisert 10.12.2012 09:21

Av ekspedisjonssjef Therese Johnsen

Kortere ventetid

Riksrevisjonen konstaterer at den registrerte ventetiden er på vei ned - og at det jobbes aktivt i helseforetakene for å redusere den, men påpeker at det er usikkerhet om i hvilken grad det er de faktiske ventetidene som registreres. Riksrevisjonens rapport dokumenterer at mange pasienter venter lengre enn det ventelistestatistikken viser. Videre er det store forskjeller mellom helseforetakenes praksis for registrering av når ventetiden er avsluttet. Dermed er sykehusenes opplysninger om ventetid heller ikke sammenlignbare. Riksrevisjonen konkluderer ikke om årsak til forskjellene i registreringspraksis.

I rapporten pekes det på at mange helseforetak registrerer at ventetiden er avsluttet før behandlingen starter. For disse pasientene avsluttes ventetiden som regel ved en poliklinisk konsultasjon før behandling. I Helsedirektoratets rundskriv om ventelisterapportering fra 2009 fremgår det at pasienter som er henvist til operasjon, venter på operasjonen - og ikke på de forutgående polikliniske konsultasjonene eller utredningene.

Riksrevisjonen har undersøkt pasientforløpene for 76 behandlingsformer. For 63 av disse registrerer enkelte av helseforetakene ventetiden for mange av pasientene som avsluttet til dels lenge før behandlingen starter. Det dreier seg her i hovedsak om kirurgiske inngrep.

Riksrevisjonen har sammenlignet den vanligste ventetiden fram til behandling med det helseforetakene har rapportert som ventetid. Metoden tar høyde for at ikke alle pasienter har den vanligste ventetiden; noen har kortere ventetid, og noen har lengre. Metoden og vår vurdering ivaretar derfor at dette også omfatter pasienter med et komplisert sykdomsbilde som innebærer at det kan være flere ledd i behandlingen før en endelig behandling.

I rapporten er kneproteseoperasjon brukt som eksempel. Undersøkelsen viser at det for en del sykehus er vanlig å registrere ventetiden som avsluttet samme dag som pasienten kommer inn til kneproteseoperasjon. Samtidig avslutter en del sykehus ventetiden ved første polikliniske konsultasjon for nesten alle pasientene.

Reelt bilde

Ventetid til behandling i sykehus er sentral styringsinformasjon både for helseforetakene, de regionale helseforetakene og myndighetene. Ventelistestatistikken er viktig for å vurdere forholdet mellom behovet for helsetjenester og kapasiteten i helsetjenesten - og for pasientlogistikk på det enkelte sykehuset. Riksrevisjonen ser det derfor som viktig at denne statistikken gir et reelt bilde av ventetidene. Resultatene fra undersøkelsen bør være av interesse for ledelsen i helseforetakene ut fra det ansvaret de har for å tilby pasientene likeverdige helsetjenester.

Pasientrettighetene skal bidra til å styrke pasientenes rettsstilling i møte med helsetjenesten. For pasientene er det en vesentlig forskjell om ventetid og rett til helsehjelp gjelder utredning eller behandling. Med ulik praksis for samme behandling får pasientene ulik oppfyllelse av frist for nødvendig helsehjelp etter hvilket sykehus de blir behandlet ved.

Innlegget sto på trykk i VG 9. desember 2012.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843