Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Kommende rapporter
To ansatte i en av Riksrevisjonens korridorer. Foto: Ilja Hendel

Riksrevisjonens kommende rapporter

Offentliggjøring 27. februar

Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV

Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for å motvirke fattigdom, og aktiv deltakelse i arbeidslivet bidrar blant annet til å forhindre marginalisering av utsatte grupper. Høy yrkesdeltakelse er nødvendig for at den norske velferdsmodellen skal fungere etter hensikten og være økonomisk bærekraftig, og for å møte framtidige omstillinger. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig nasjonalt virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken og styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Stortinget har gjennom behandlingen av de årlige budsjettene presisert at arbeidsmarkedstiltakene skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilke ytelser personen mottar.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad arbeids- og velferdsetaten forvalter arbeidsmarkedstiltakene på en målrettet måte, og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk

Ny lov om vergemål (verjemålslova) blei sett i kraft frå 1. juli 2013. Reforma innebar at det lokale ansvaret for verjetrengande blei overført frå kommunane til staten. Då reforma starta opp, blei om lag 50 000 verjemål overførte til fylkesmannsembeta. Reforma skulle sikre at interessene til mindreårige og vaksne som ikkje er i stand til å ta hand om eigne interesser, blir sørgde for på ein god måte uavhengig av bustad. At ein person blir sett under verjemål, vil seie at det blir oppnemnt ei verje som har kompetanse til å handle på vegner av personen. Fylkesmannen er lokal styresmakt for verjemål og behandlar saker etter lova i første instans. Statens sivilrettsforvaltning har det sentrale ansvaret for verjemålsinstituttet og skal føre tilsyn med korleis fylkesmannen utøver oppdraget.

Målet med undersøkinga er å vurdere innføringa av verjemålsreforma ut frå måla frå Stortinget om auka rettslikskap og rettstryggleik for menneske som ikkje er i stand til å sørgje for sine eigne interesser, og årsaker til eventuelle manglar på verjemålsområdet.

Riksrevisjonens undersøkelse av overføring av gods fra vei til sjø og bane

Det har helt siden 1990-tallet vært et uttalt transportpolitisk mål at godstransport over lange avstander i størst mulig grad skal overføres fra vei til sjø og bane. Dette skal bidra til å nå det overordnede målet i transportpolitikken om å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Gjennom internasjonale avtaler har Norge i mange år forpliktet seg til klimagassreduksjoner, sist gjennom Paris-avtalen. Likevel fortsetter CO2-utslippene fra godstransporten på vei å øke. Selv om sikkerheten har blitt bedre på norske veier i de senere år, lå Norge om lag 35 prosent over gjennomsnittet i Europa for antall drepte i ulykker med tunge kjøretøy per innbygger i gjennomsnitt i 2011–2013.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere utviklingen for godstransport på vei, sjø og bane på strekninger der det er konkurranse mellom transportformene, og hva som er årsakene til at det har vært en eventuell manglende overføring av gods fra vei til sjø og bane.

Senere offentliggjøringer

Offentliggjøringsdatoene nedenfor er tentative.

20. mars 2018: Bufetats bistandsplikt ved akuttplassering i barnevernet

Målet med revisjonen er å vurdere i hvilken grad Bufetat overholder bistandsplikten overfor kommunene ved akuttplasseringer og årsaker til at praksis eventuelt ikke er til barnets beste.

20. mars 2018: Myndighetenes satsing på bioenergi

Satsing på bioenergi inngår i norske myndigheters arbeid for energiomlegging fra fossile til fornybare energikilder med sikte på reduserte utslipp av klimagasser. Målet med undersøkelsen er å vurdere myndighetenes bidrag til økt produksjon og bruk av bio-energi i lys av behovet for å redusere utslippene av klimagasser mot 2020.

Mai 2018: Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap på tvers av landegrensene

Prisfastsettelsen ved transaksjoner mellom skattytere som er knyttet til hverandre gjennom forskjellige former for interessefellesskap omtales som internprising. Målet med undersøkelsen er å vurdere resultatene av og effektiviteten i skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap på tvers av landegrenser, ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger på området.

Mai 2018: Måloppnåelsen og virkningene av den norske klima- og skogsatsingen

Målet med undersøkelsen er å vurdere Norges innsats for å etablere et effektivt virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

Juni 2018: Oppfølging av gradert rapport om objektsikring

Omfatter også Justis- og beredskapsdepartementet

Oktober 2018: Regnskapsrevisjon

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll - Dokument 1 - offentliggjøres vanligvis i oktober. Merknadene i departementsrapportene er knyttet til departementenes styringsansvar. Slike merknader kan være knyttet til vesentlige feil i statsregnskapet, vesentlige avvik budsjett/regnskap, lover og regler som ikke fungerer som forutsatt, manglende eller mangelfullt regelverk, vesentlige mangler i underliggende virksomheter som krever oppfølging i departementet og manglende oppfølging av tidligere rapporterte forhold. Departementsrapportene gir også anbefalinger om nødvendige forbedringer.

Oktober 2018: Tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen

Målet med undersøkelsen vil være å vurdere om eldre får helse- og omsorgstjenester i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om likeverdig tilgang og god kvalitet, og hvordan de statlige virkemidlene er innrettet for å understøtte kommunenes arbeid med å forbedre tjenestene.

Oktober 2018: Rovviltforvaltningen

Målet med undersøkelsen vil være å vurdere om Klima- og miljødepartementet gjennom rovviltforvaltningen, og i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, legger til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring.

Oktober 2018: Planleggingstiden for store samferdselsprosjekter

Behovet for å effektivisere planprosesser i store samferdselsprosjekter er uttrykt i Nasjonal transportplan 2014–2023, og ambisjonen er videreført av Solberg-regjeringen. Det er tverrpolitisk enighet om å halvere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekter.

November 2018: Kontroll med forvaltningen av statlige selskaper (selskapskontroll)

Rapporten fra selskapskontrollen offentliggjøres vanligvis i november hvert år. Riksrevisjonen vurderer gjennom selskapskontrollen om statlige interesser i selskaper m.m. blir forvaltet i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Kontrollen skal belyse forhold av stor samfunnsmessig eller prinsipiell betydning på bakgrunn av risiko- og vesentlighetsvurderinger. Kontrollen blir utført ut fra disse perspektivene:

  • etterlevelse av lover, regler og vedtak
  • ivaretakelse av samfunnsmessige oppgaver og sektorpolitiske mål
  • effektiv og økonomisk forsvarlig drift
  • korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen

Følgende saksforhold vil være del av selskapskontrollen som offentliggjøres i 2018:

Lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Avinor AS

Målet med revisjonen er å vurdere om Avinor har en tilfredsstillende lønnsomhet og kostnadseffektiv drift og om Samferdselsdepartementet har en tilstrekkelig oppfølging av dette.

Godtgjørelse til styret og daglig leder/administrerende direktør i heleide statlige selskaper

Målet med revisjonen er å vurdere departementenes arbeid, oppfølging og system for fastsetting av godtgjørelse til styret, herunder om styreforsikringer og andre godtgjørelser påvirker størrelsen på den samlede godtgjørelsen, samt lønn og godtgjørelse til daglig leder.

Internkontroll ved håndtering av innsideinformasjon

Målet med revisjonen er å belyse systemer/prosesser for håndtering av innsideinformasjon i utvalgte departementer, samt etterlevelsen og håndhevelsen av dette.

Styrenes arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten

Målet med undersøkelsen er å vurdere om styrene i de regionale helseforetakene og helseforetakene følger opp kvaliteten og pasientsikkerheten i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og prinsipper for godt styrearbeid.

Effektiv bruk av legeressurser

Målet med undersøkelsen er å vurdere om helseforetakenes styring bidrar til en effektiv bruk av legeressursene i den somatiske virksomheten.

Helse Sør-Øst RHF sin gjennomføring av ikt-prosjektet RIS/PACS

Målet med undersøkelsen er å finne årsaker til at Helse Sør-Øst RHF så langt ikke har nådd målsettingen om å etablere en felles radiologiløsning i regionen.

November 2018: Integrering gjennom kvalifisering til arbeid

Målet med undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad offentlig sektor, ved Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, ivaretar Stortingets mål om at flyktninger og innvandrere skal integreres i det norske samfunnet gjennom kvalifisering til og deltakelse i arbeidslivet og å belyse hvilke faktorer som kan bidra til å forklare mangelfull måloppnåelse i dette arbeidet.

Januar 2019: Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

Petroleumsvirksomhet innebærer risiko for storulykker som kan få store konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. En sentral målsetting er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Målet med undersøkelsen er å vurdere om Petroleumstilsynets tilsynspraksis sikrer helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Januar 2019: Kampflyvåpenets operative evne

Revisjon av infrastruktur og støttefunksjoner knyttet til kampflyvåpenets operative evne. Saken er unntatt offentlighet.

Januar 2019: Resultatinformasjon i bistand

Målet med undersøkelsen er å vurdere Utenriksdepartementets arbeid med å sikre god resultatinformasjon i bistandsforvaltningen, med særlig vekt på bistand til utdanning. Det er Utenriksdepartementet, enten sentralt eller ved utenriksstasjonen, eller Norad som fram til 2017 har forvaltet prosjekter og programmer til utdanningsbistand. Fra og med 2017 har Norad i stor grad overtatt forvaltningsansvaret for bistand til utdanning. Undersøkelsen vil omfatte både Utenriksdepartementet – sentralt og ved utenriksstasjonen, samt Norad.

2019: Riksrevisjonens undersøkelse av det norsk-russiske miljøsamarbeidet - parallellrevisjon med Den russiske føderasjons riksrevisjon

Miljøvernavtalen mellom Norge og Sovjetunionen ble inngått i 1988. En ny og oppdatert bilateral miljøvernavtale ble undertegnet mellom Norge og det nye Russland i 1992. Målet med undersøkelsen er å vurdere gjennomføringen av den norsk-russiske avtalen om miljøvernsamarbeid, samt å utarbeide anbefalinger til myndighetene om utviklingen av samarbeidet.

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843