Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Kommende rapporter
To ansatte i en av Riksrevisjonens korridorer. Foto: Ilja Hendel

Riksrevisjonens kommende rapporter

Regnskapsrevisjon

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll - Dokument 1 - offentliggjøres vanligvis i oktober, men på grunn av konstituering av nytt Storting i 2017, vil den først kunne offentliggjøres 14. november i år.  Merknadene i departementsrapportene er knyttet til departementenes styringsansvar. Slike merknader kan være knyttet til vesentlige feil i statsregnskapet, vesentlige avvik budsjett/regnskap, lover og regler som ikke fungerer som forutsatt, manglende eller mangelfullt regelverk, vesentlige mangler i underliggende virksomheter som krever oppfølging i departementet og manglende oppfølging av tidligere rapporterte forhold. Departementsrapportene gir også anbefalinger om nødvendige forbedringer.

Selskapskontroll

Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper - Dokument 3:2 - offentliggjøres vanligvis i november, men vil i 2017 bli offentliggjort 12. desember på grunn av konstituering av nytt Storting.

Forvaltningsrevisjoner

Arbeids- og sosialdepartementet

NAVs forvaltning av arbeidsrettede tiltak

Målet med undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad myndighetene forvalter de arbeidsrettede tiltakene på en målrettet og effektiv måte i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Barne- og likestillingsdepartementet

Bufetats bistandsplikt ved akuttplassering i barnevernet

Målet med revisjonen er å vurdere i hvilken grad Bufetat overholder bistandsplikten overfor kommunene ved akuttplasseringer og årsaker til at praksis eventuelt ikke er til barnets beste.

Forsvarsdepartementet

Kampflyvåpenets operative evne

Revisjon av infrastruktur og støttefunksjoner knyttet til kampflyvåpenets operative evne. Saken er unntatt offentlighet.

Finansdepartementet

Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap på tvers av landegrensene

Prisfastsettelsen ved transaksjoner mellom skattytere som er knyttet til hverandre gjennom forskjellige former for interessefellesskap omtales som internprising. Målet med undersøkelsen er å vurdere resultatene av og effektiviteten i skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap på tvers av landegrenser, ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger på området.

Helse- og omsorgsdepartementet

  • Bruk av helseregistre

    Målet med undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad data fra helseregistrene brukes til å nå helsepolitiske mål.
  • Treårs-oppfølgingen av Dokument 3:4 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus

    Oppfølgingen gjennomføres som en utvidet undersøkelse med fokus på planlegging av operasjoner, herunder strykinger av operasjoner og årsaker til disse.

  • Myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra primær- til spesialisthelsetjenesten

    God henvisningspraksis innebærer at man identifiserer og henviser pasientene som har behov for et tilbud fra spesialisthelsetjenesten, og at man ikke henviser pasienter som vil ha minst like god effekt av et lokalt tilbud. Målet med undersøkelsen er å vurdere om myndighetene legger til rette for en god henvisningspraksis fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten, slik at ressursene på området utnyttes godt.

  • Tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen

    Målet med undersøkelsen vil være å vurdere om eldre får helse- og omsorgstjenester i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om likeverdig tilgang og god kvalitet, og hvordan de statlige virkemidlene er innrettet for å understøtte kommunenes arbeid med å forbedre tjenestene.

Justis- og beredskapsdepartementet

  • Undersøkelse av vergemålsområdet

    Ansvaret for vergemål ble i 2013 overført fra det kommunale overformynderiet til fylkesmannen. Målet med undersøkelsen er å vurdere myndighetenes iverksettelse av vergemålsreformen ut fra Stortingets mål om økt rettslikhet og rettssikkerhet for mennesker som ikke er i stand til å ivareta sine interesser, og årsaker til eventuelle mangler på vergemålsområdet.

  • Integrering gjennom kvalifisering til arbeid

    Målet med undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad offentlig sektor, ved Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, ivaretar Stortingets mål om at flyktninger og innvandrere skal integreres i det norske samfunnet gjennom kvalifisering til og deltakelse i arbeidslivet og å belyse hvilke faktorer som kan bidra til å forklare mangelfull måloppnåelse i dette arbeidet.

Klima- og miljødepartementet

  • Måloppnåelsen og virkningene av den norske klima- og skogsatsingen

    Målet med undersøkelsen er å vurdere Norges innsats for å etablere et effektivt virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

  • Rovviltforvaltningen

    Målet med undersøkelsen vil være å vurdere om Klima- og miljødepartementet gjennom rovviltforvaltningen, og i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, legger til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring.

Olje- og energidepartementet

Myndighetenes satsing på bioenergi

Satsing på bioenergi inngår i norske myndigheters arbeid for energiomlegging fra fossile til fornybare energikilder med sikte på reduserte utslipp av klimagasser. Målet med undersøkelsen er å vurdere myndighetenes bidrag til økt produksjon og bruk av bio-energi i lys av behovet for å redusere utslippene av klimagasser mot 2020.

Samferdselsdepartementet

Planleggingstiden for store samferdselsprosjekter

Behovet for å effektivisere planprosesser i store samferdselsprosjekter er uttrykt i Nasjonal transportplan 2014–2023, og ambisjonen er videreført av Solberg-regjeringen. Det er tverrpolitisk enighet om å halvere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekter.

Utenriksdepartementet

Resultatinformasjon i bistand

Målet med undersøkelsen er å vurdere Utenriksdepartementets arbeid med å sikre god resultatinformasjon i bistandsforvaltningen, med særlig vekt på bistand til utdanning. Det er Utenriksdepartementet, enten sentralt eller ved utenriksstasjonen, eller Norad som fram til 2017 har forvaltet prosjekter og programmer til utdanningsbistand. Fra og med 2017 har Norad i stor grad overtatt forvaltningsansvaret for bistand til utdanning. Undersøkelsen vil omfatte både Utenriksdepartementet – sentralt og ved utenriksstasjonen, samt Norad.  

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843