Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene

Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene

Dokument 3:3
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Stortinget har gjennom mange år framhevet at de regionale helseforetakene skal ha en effektiv ressursutnyttelse og en god kostnadskontroll. De regionale helseforetakene hadde i perioden 2002–2008 et akkumulert underskudd på ca. 10 mrd. kroner sammenlignet med resultatkravet.
Vedvarende underskudd bidrar til å redusere helseforetakenes økonomiske handlefrihet. Et underskudd fører til at en større del av inntektene må brukes på driften, og reduserer derfor de regionale helseforetakenes evne til å gjennomføre planlagte investeringer i bygg og medisinsk utstyr. Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for at helseforetakene kan gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen.

Formålet med undersøkelsen har vært å belyse økonomistyringen i helseforetakene for å bidra til en bedre nasjonal kostnadskontroll i spesialisthelsetjenesten.

Metode
Undersøkelsen er basert på data fra innhentet skriftlig dokumentasjon av relevante rutiner og retningslinjer, tre spørreskjemaundersøkelser rettet mot direktører, økonomidirektører og et utvalg ledere på lavere nivå i helseforetakene, samt en caseundersøkelse som omfatter intervjuer i fire helseforetak. I tillegg er gjennomført en dokumentanalyse av styringsdialogen mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Resultater
De regionale helseforetakene har i varierende grad ivaretatt eiers økonomiske styringskrav i perioden 2002 til 2008. Helse Midt-Norge var det eneste regionale helseforetaket som tilfredsstilte eiers økonomiske styringskrav i 2007 og 2008. Videre nådde flere helseforetak eiers økonomiske styringskrav i 2008. Manglende realisering av omstillingstiltak er en viktig årsak til at det økonomiske styringskravet ikke ble nådd.

Undersøkelsen gir eksempler på helseforetak som har etablert prosesser som har bidratt til å oppnå en høy realiseringsgrad av omstillingstiltak. Kontinuitet og et langsiktig fokus i ledelsen er en forutsetning for å lykkes med omstillingsprosesser og etablere en god økonomistyring. Det må skape utfordringer for kostnadskontrollen i spesialisthelsetjenesten at over halvparten av helseforetakene skiftet direktør i perioden 2006 til 2008. Videre har 15 av 19 helseforetak i undersøkelsen skiftet økonomidirektør i samme periode.

Undersøkelsen viser at mange helseforetak starter budsjettprosessen for sent til å kunne identifisere, planlegge og iverksette omstillingstiltakene slik at de gir effekt fra begynnelsen av budsjettåret. Et kjennetegn ved helseforetak som oppnår tilstrekkelig økonomisk effekt av omstillingstiltakene er at budsjettprosessen starter tidligere og at ansatte er involvert i valg av omstillingstiltak. Undersøkelsen viser en klar tendens til at forankring av omstillingstiltakene i de kliniske enhetene bidrar til bedre økonomisk måloppnåelse.

Det er både en klar tendens til at ledere som i stor grad er involvert i budsjettprosessen, i større grad har forståelse for styringskravene, og mener at budsjettprosessen sikrer en god fordeling av ressurser mellom enhetene i helseforetaket. Dette bidrar til at lederne får større eierskap til eget og helseforetakets budsjett, og at budsjettet i større grad blir en rettesnor i den daglige styringen. Mange helseforetak kan redusere risikoen for manglede oppfyllelse av økonomiske styringskrav ved å etablere mer enhetlige og standardiserte budsjetterings- og oppfølgingsprosesser for å sikre en helhetlig internkontroll. Dette vil sikre at flere ledere lenger ned i virksomheten i større grad blir involvert i budsjettprosessen.

En pasient får ofte behandling i flere kliniske enheter under et sykehusopphold. Et tett samarbeid mellom kliniske enheter i planleggings- og budsjetteringsprosessen er nødvendig, både for å unngå flaskehalser i pasientforløpet og for å tilpasse bemanningsplanen til variasjoner i behandlingsaktiviteten. Undersøkelsen viser at mange ledere ikke har tilstrekkelig kapasitet til å være med i prosesser som skal sikre et bedre samarbeid på tvers av enhetene.

De regionale helseforetakene og helseforetakene opplever at oppdragsdokumentet fra departementet inneholder for mange og detaljerte mål. Etter Riksrevisjonens vurdering er det risiko for at de høyest prioriterte styringskravene fra Stortinget ikke kommer tydelig nok frem i oppdragsdokumentet, og dermed ikke blir prioritert av helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i sitt svar at de vil fortsette arbeide med å forbedre oppdragsdokumentet, og tilstrebe en tydeligere prioritering av styringskravene.
Eier har i perioden 2002 til 2008 håndtert deler av helseforetakenes underskudd med tilleggsbevilgninger i løpet av året. Undersøkelsen viser at forventninger om tilleggsbevilgninger fra eier redusert de interne budsjettenes funksjon når det gjelder kostnadskontroll, ved at ansatte og ledere på lavere nivå ikke oppfatter de økonomiske rammene som endelige. Dette fører til at budsjettprosessen ikke tas tilstrekkelig alvorlig, samt at nødvendige omstillingstiltak ikke gjennomføres eller prioriteres i de kliniske enhetene.
Omhandler følgende departement:

 Relatert innhold

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 6835 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843