Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket

Dokument 3:12
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen
I tillegg til å produsere mat skal jordbruket også ivareta viktige samfunnsmessige hensyn som levende bygder, biologisk mangfold, kulturlandskap og langsiktig matsikkerhet. Hvert år bevilges det om lag 14 mrd. kroner til land¬bruket, hvorav hoveddelen skal bidra til å fremme de mål og retningslinjer som er trukket opp for jordbruket.

Målet for Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning bidrar til et aktivt, variert og attraktivt jordbruk over hele landet som leverer mat og fellesgoder i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Metode
Problemstillingene i undersøkelsen er belyst ved hjelp av dokumentgjennomgang, innhenting av statistiske data, intervjuer, spørreundersøkelser, møter og skriftlige spørsmålslister. Undersøkelsesperioden er 1999–2009.

Resultater
Undersøkelsen viser at det er svakheter ved måloppnåelse for flere av målene Stortinget har satt for jordbruket. Matproduksjonen er innenfor det fastsatte målet, mens det er betydelige utfordringer knyttet til å nå Stortingets mål om å opprettholde et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Også mål for ivaretakelse av areal- og landskapsressurser og ulike miljøhensyn er i varierende grad nådd. Jordbruket på deler av Vestlandet, i Nord-Norge, Agderfylkene og Telemark er særlig utsatt – blant annet når det gjelder nedleggelser av gårdsbruk, fremtidstro blant gårdbrukere, andel leiejord og andel ubebodde landbruks-eiendommer.

Målet om å halvere den årlige omdisponeringen av verdifulle jordbruksarealer innen 2010 er ennå ikke nådd, og kvaliteten på jordbruksarealene forringes. Utviklingen i jordbruket gjør det også vanskelig å ivareta ulike kvaliteter i kulturlandskapet. Det er svakheter i måloppnåelse når det gjelder å redusere forurensningen fra jordbruket til jord og vann, og det er behov for en forsterket innsats for å imøtekomme internasjonale forpliktelser på området. Per i dag er man også langt unna målet som ble satt om 15 prosent økologisk produksjon innen 2015, og dette målet er på nytt forskjøvet – nå til 2020.

Undersøkelsen viser at Landbruks- og matdepartementet i liten grad utdyper Stortingets overordnede mål for landbruks- og matpolitikken gjennom mer konkrete, avgrensede og etterprøvbare mål. Dette får konsekvenser for formidlingen av mål, resultatkrav og resultatindikatorer til underliggende virksomheter, og for resultatrapporteringen. Et flertall av forvaltningsaktørene på fylkes- og kommunenivå mener at motstridende mål innen jordbruks-politikken gjør det vanskelig å følge opp den nasjonale landbrukspolitikken, og at det er behov for tydeligere signaler for flere av målene. Riksrevisjonen mener departementet i større grad må synliggjøre de prioriteringer og avveiinger som ligger til grunn for dagens forvaltning – både gjennom de målene som formidles til underliggende virksomheter og i rapporteringen til Stortinget.

En betydelig andel av dagens tilskuddsordninger skal bidra til å realisere miljø- og distrikts-mål. Det er behov for bedre oppfølging av etablerte tiltak for å målrette de store tilskuddene. Det er også behov for at tilskudd rettet mot jordbruket i større grad utformes og forvaltes på bakgrunn av oppdatert kunnskap om hvor avviket mellom mål og resultater er størst.

Undersøkelsen viser at det fortsatt er behov for å forenkle virkemidlene rettet mot jordbruket. Dagens virkemiddelapparat er omfattende og komplekst. Dette medfører blant annet risiko for feil eller uensartet saksbehandling og mangelfull veiledning og informasjon om virkemidler til potensielle søkere. Det er også risiko for at hyppige endringer i virkemidler svekker mulighet til langsiktig planlegging for gårdbrukere.

Det bevilges årlig et betydelig beløp over statsbudsjettet til jordbruket, og det er viktig at kontrollen med disse midlene fungerer best mulig. Undersøkelsen viser at det er risiko for at dagens kontroll blir gjennomført slik at feil ikke blir oppdaget. Etter Riksrevisjonens vurdering er det behov for å videreutvikle et mer risikobasert kontrollsystem. 

Omhandler følgende departement:

 Relatert innhold

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843