Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av de norske EØS-midlene
Dokumentets forsideillustrasjon: Europakart, norske farger

Riksrevisjonens undersøkelse av de norske EØS-midlene

Dokument 3:15
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

EØS-midlene, som gis av Norge, Island og Liechtenstein, skal bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. For perioden 2004–2009 var det en ambisjon å styrke de bilaterale relasjonene mellom giver- og mottakerlandene. For perioden 2009–2014 er dette et overordnet mål. Midlene skal også bidra til å styrke de nye EU-medlemslandenes evne til fullt ut å delta i EUs indre marked. EØS-midlene skal understøtte positive utviklingstrekk i mottakerlandene og styrke kontakten med Norge.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad den norskfinansierte delen av EØS-finansieringsordningene bidrar til det overordnede målet om sosial og økonomisk utjevning i EØS-området.

Funn og anbefalinger

EØS-finansieringsordningene 2009–2014 legger til rette for en mer konsentrert innsats enn finansierings­ordningene 2004–2009

Utenriksdepartementet har med bakgrunn i erfaringene fra EØS-finansierings­ordningene 2004–2009 gjort endringer i de nåværende finansierings­ordningene. Det er innført en programmodell med ulike tematiske områder.

Det er etter Riksrevisjonens vurdering positivt at program­modellen legger til rette for en mer konsentrert innsats sammenlignet med forrige periode. Et høyt antall programmer i mottaker­landene gir imidlertid risiko for svakere måloppnåelse på sektor- og landnivå enn om innsatsen hadde vært fordelt på færre og større programmer.

Arbeidet med måling av resultater er styrket, men det er fortsatt utfordrende å måle effekter og langsiktige virkninger av innsatsen

Utenriksdepartementet bør vurdere å styrke det pågående arbeidet med resultatbasert styring av EØS-midlene 2009–2014, for at det i større grad kan rapporteres på effekter og langsiktige virkninger av programmer og prosjekter.

De bilaterale relasjonene er styrket, men arbeidet er ikke tilstrekkelig planlagt og kommunisert

De bilaterale relasjonene i finansierings­perioden 2009–2014 blir bedre ivare­tatt enn i foregående periode. Etter Riksrevisjonens vurdering ble imidlertid ikke den bilaterale innsatsen tilstrekkelig planlagt og kommunisert i startfasen av finansieringsperioden 2009–2014.

Programmodellen gir et nytt forvalt­nings­nivå og bidrar til økte administra­sjons­kostnader

  • Riksrevisjonen anbefaler at Utenriks­departe­mentet, i samarbeid med giver­landenes sekretariat for EØS-finansierings­ordningene, følger opp den komplekse forvaltnings­modellen med mange aktører, for å ivareta kontrollbehov og sikre god resultat­oppnåelse.
  • Departementet bør også følge opp bruken av midler til administrasjon og faglig assistanse på en måte som sikrer at en størst mulig del av midlene går til pro­grammer og prosjekter i mottaker­landene.

Utfordringer knyttet til kvalitet og kapasitet gir forsinkelser i arbeidet med programmer og prosjekter

Undersøkelsen viser at implementeringen av programmene i finansieringsordningene 2009–2014 er forsinket på grunn av kapasitets­utfordringer hos giverlandenes sekretariat for EØS-finansieringsordningene og dårlig kvalitet på enkelte av programforslagene fra mottakerlandene.

Det er etter Riksrevisjonens oppfatning positivt at programforslagene blir kvalitetssikret, men samtidig er det en risiko for at implementerings­perioden blir for kort. Undersøkelsen viser at dette skaper bekymring i mottakerlandene og gir risiko for lavere kvalitet i programmene.

Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843