Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene
Dokumentets forsideillustrasjon: Plantegning, helsesymboler, sykebil, helsepersonell på labaratorium

Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene

Dokument 3:11
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Bygningsmassen til landets helseforetak, er samlet verdsatt til 60 mrd. kroner pr. 31.12.2009. Helseforetakene har i perioden 2003–2009 investert for over 40 mrd. kroner i bygningsmassen. 20 prosent av bygningsmassen er bygget etter år 2000.

Helseforetakene har ansvaret for å foreta et systematisk periodisk vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, rehabilitere bygningsmasse og bygge nytt. For å sikre en rasjonell, kostnadseffektiv og formålseffektiv eiendomsforvaltning er det viktig at helseforetakene har relevant informasjon om bygningsmassen, planer for vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen og nødvendig kvalitet på beslutningsprosesser for investeringsprosjekter.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om spesialisthelsetjenestens eiendomsmasse blir forvaltet og utviklet på en effektiv måte og i samsvar med overordnede føringer.

Metode

Undersøkelsen er basert på spørreskjemaundersøkelse til helseforetakene, dokumentanalyse av styrings-, planleggings- og beslutningsdokumenter, og intervjuer.

Resultater

Den bokførte verdien av bygningsmassen har økt med 10 prosent i perioden 2003-2009. Hovedgrunnen til dette er nybyggene i perioden. Rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand, og tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling i perioden 2003–2010. Verdibevarende vedlikehold har vært nedprioritert. Kun halvparten av helseforetakene har langsiktige planer for forvaltningen av bygningsmassen.

Ved tidligfaseplanleggingen av investeringer i sykehusbygg blir alternative utbyggingsløsninger i liten grad utredet.

Det er betydelige svakheter i de driftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. For sju av de ni undersøkte prosjektene kalkuleres det med til dels betydelige driftsbesparelser på personalområdet. Ofte forutsettes det at størstedelen av driftsbesparelsene tas ut ved ferdigstillelse av bygget, deretter at besparelsene skal øke de første årene i drift. Helseforetakene har i liten grad sannsynliggjort denne forutsetningen. Flere av konseptrapportene omtaler at driftsbesparelsene vil medføre organisatoriske utfordringer og omstillinger for de ansatte. Det kalkuleres ikke med at dette vil medføre økte kostnader, blant annet når det gjelder utvikling av behandlingslinjer og kompetanse. Ingen av helseforetakene har beregnet at nybyggene vil medføre økte ikt-kostnader i forhold til dagens nivå i sine respektive konseptrapporter. De to største prosjektene dimensjoneres uten sengekapasitet for utskrivningsklare pasienter. For de samme prosjektene er det også lagt inn inntektsøkninger som følge av økt pasientbehandling, som etter noen års drift skal dekke inn rundt halvparten av den resultatforbedringen som skal bære byggets årlige merkostnader.

Effektivisering og driftsbesparelser er ofte er lagt som premiss for investeringer i sykehusbygg. Med bakgrunn i ferdigstilte investeringsprosjekter der den planlagte gevinstrealiseringen ikke er nådd, stiller Riksrevisjonen blant annet spørsmål ved realismen i helseforetakenes planlegging, og om det i tilstrekkelig grad er tatt høyde for utfordringer knyttet til omorganisering og endringer som ligger til grunn for gevinstrealiseringstiltakene.

Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843