Hopp over båndkommandoer
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på
+ for å forstørre,
- for å forminske
eller 0 for å gå tilbake til standard tekststørrelse.
For mobilbrukere: bruk telefonens innebygde zoome-funksjonalitet.
Skip Navigation LinksHovedside > Rapporter > Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg

Dokument 3:4
Last ned dokument
Sammendrag

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Ifølge Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn vil energieffektivisering bidra til å redusere den totale energibruken i bygg og den høye bruken av strøm i Norge i vinterhalvåret. Fra 1990 til 2010 økte den totale energibruken i Norges nesten fire millioner bygg med 33 prosent. Innen 2020 skal energibruken i bygg reduseres vesentlig, ved hjelp av juridiske og økonomiske virkemidler og ved hjelp av informasjon.Undersøkelsen omfatter perioden 2009–2015.

Målet med undersøkelsen har vært å belyse i hvilken grad sentrale statlige virkemidler for energieffektivisering bidrar til redusert energibruk i bygg, og mulige årsaker til at virkemidlene eventuelt har begrenset effekt.

Funn og anbefalinger

De juridiske virkemidlene for energieffektivisering fungerer ikke for eksisterende bygg

  • Myndighetene har ikke kunnskap om i hvilken grad energikravene blir etterlevd, og et flertall av kommunene fører ikke tilsyn med etterlevelsen.
  • De fleste tilsyn med energikravene er dokumenttilsyn, og det gjennomføres svært sjelden fysisk måling av tetthet i bygg.

Riksrevisjonen anbefaler at Olje- og energidepartementet i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet intensiverer arbeidet med å skaffe seg kunnskap om hvorvidt energikravene i byggteknisk forskrift fungerer og blir etterlevd.

De økonomiske virkemidlene for energieffektivisering fører i liten grad til redusert energibruk i bygg

  • Enovas tilskudd til yrkesbygg har begrenset effekt.
  • Enovas boligsatsing har svært liten effekt som virkemiddel for å påvirke energibruken i boliger. Bare 113 personer har fått støtte til oppgradering i boligen siden ordningen ble opprettet i 2013. Til sammenligning er det omtrent 2,3 millioner boligbygg i Norge.
  • Husbankens grunnlån har begrenset effekt på kort sikt fordi bare 10 prosent av de totale grunnlånsmidlene går til utbedring av eksisterende bygg. Eksisterende boliger står for størstedelen av energiforbruket i boligsegmentet.

Riksrevisjonen anbefaler at

  • Olje- og energidepartementet vurderer om Enovas støtteordninger faktisk reduserer energibruken i bygg, og forbedrer rapporteringen om dette.
  • Olje- og energidepartementet i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer innretningen av Enovas boligprogrammer og Husbankens grunnlånsordning.

Det er fortsatt stort behov for informasjon om energieffektivisering og mer samordning

  • Husbankens grunnlån er lite kjent, og informasjonen om ordningen er uklar, knapp og dekker i liten grad energieffektivisering.
  • Enovas informasjonsaktivitet om energieffektivisering er omfattende, men boligeiere har fortsatt et stort behov for slik informasjon.
  • Det er behov for at Norges vassdrags- og energidirektorat styrker sin informasjon om energimerkeordningen.
Riksrevisjonen anbefaler at Olje- og energidepartementet i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • intensiverer informasjonsarbeidet om energieffektivisering, særlig overfor husholdningene, borettslag og sameier
  • fortsetter arbeidet for å styrke samordningen mellom virkemiddelaktørene
Omhandler følgende departement:

Riksrevisjonen, Storgata 16, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo, Norway

Telefon: +47 22 24 10 00

Org.nr: 974 760 843